Klasehodepine er kraftige anfall med hodepine, vanligvis bak et øye. Disse anfallene kommer som regel i puljer og med på kjøpet får man gjerne et rødt øye, tåreflod, tett eller rennende nese, svetting i pannen og ansiktet, liten pupille og nedseget, hovent øyelokk. Ny studie viser at omtrent halvparten av folk med klasehodepine, jobber i shift. (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)
Sterk hodepine rammer oftere folk som jobber skift
Mange skiftarbeidere som lider av det som kalles klasehodepine. Årsaken kan være at vår indre biologiske klokke går i utakt med døgnrytmen.
Klasehodepine er kraftige anfall med hodepine, vanligvis lokalisert bak et øye. Disse anfallene kommer som regel i puljer på en til fire anfall per dag i fire til tolv uker.
Hvert anfall varer vanligvis mellom 15 minutter og 3 timer uten behandling, og mellom anfallene får man seg som regel en liten pause uten hodepine.
Med på kjøpet får man gjerne et rødt øye, tåreflod, nesetetthet, rennende nese, svetting i pannen og ansiktet, liten pupille og nedseget, hovent øyelokk.
Kilde: Norsk Helseinformatikk (NHI)
Selvmordshodepine sier vi på folkemunne. Heldigvis er det ikke så mange av oss som er rammet, men for de det gjelder, kan smertene være uutholdelige.
Ifølge Den norske legeforening skal smertene være verre enn både nyrestein og fødsler, så da er det ikke så vanskelig å forstå hvorfor dette kallenavnet har oppstått.
Ingen vet helt hva som forårsaker sykdommen, men en ny studie viser at veldig mange av dem som er rammet jobber skift.
– I den generelle befolkningen er det rundt 30 prosent som er skiftarbeidere. Men det er halvparten av de som lider av klasehodepine, som jobber skift, forteller Hilde Karen Ofte.
Hun har undersøkt dette i forbindelse med sin doktorgrad for Institutt for klinisk medisin ved UiT – Norges arktiske universitet.
I studien hennes ble alle pasienter med hodepine som hadde vært innom et sykehus i Nord-Norge fra 2000 til 2010 registrert. Til sammen dreide dette seg om 206 pasienter. Halvparten av disse var altså skiftarbeidere.
– Vi vet ikke om det er slik at disse pasientene velger å jobbe skift fordi det passer deres sykdomssituasjon best, eller om skiftarbeidet fører til økt utvikling av klasehodepine, sier Ofte.
– Men det kan tenkes at hodepinen blir trigget av at den indre biologiske klokka går i utakt med den ytre døgnrytmen, mener hun.
Hilde Karen Ofte. (Foto: Arvid Larsen)
Regelmessige anfall
– For de fleste kommer hodepineanfallene veldig regelmessig. De kommer gjerne på nøyaktig samme tidspunkt hver eneste dag eller natt i perioder, og er hyppigst på våren, forteller Ofte.
Kroppens biologiske rytmer blir styrt av den biologiske klokka i hjernen vår. Siden anfallene er påfallende periodiske, antar forskerne at de kan være en sammenheng med den overordnede biologiske klokka.
Er du klar for dagen lenge før hanen galer, eller sliter du med å få gjort noe som helst fornuftig før lunsj? Vi mennesker liker ofte å definere oss selv som A-mennesker eller B-mennesker. Teorien om at det er en sammenheng mellom klasehodepine og den biologiske klokka blir styrket av at det er flere B-mennesker enn A-mennesker som er rammet.
– Halvparten av de som var rammet var B-mennesker, og dette er en høyere andel enn vi ellers kan finne av B-mennesker i befolkningen.
Annonse
Imidlertid har studier i Danmark vist mindre klare tall, forteller Ofte, som også forteller at det finnes flere B-mennesker jo lengre bort fra ekvator du kommer.
Kronisk sykdom
Ved hjelp av pupilleundersøkelser og måling av blodkarene på netthinna på de pasientene som var inne i en hodepinefri fase, ble det gjort funn som tyder på en permanent forstyrrelse i det autonome nervesystemet. Dette er den delen av nervesystemet som styrer aktiviteten i hjertemuskulatur og kjertler, det vil si så godt som alle våre indre organer unntatt skjelettmusklene og skjelettet.
Navnet autonome, eller selvstyrende, henger sammen med at vi ikke har noen direkte, viljemessig kontroll over aktiviteten i denne delen av nervesystemet.
– Disse funnene viser at klasehodepine er en kronisk sykdom som er til stede selv når du ikke har symptomer, forteller Ofte.
I dag består behandlingen av klasehodepine av sprøyter, oksygenmaske, forebyggende medisin eller kortison. Men ofte forteller enkelte pasienter at det ikke har noen effekt uansett hvor mange behandlingstyper de prøver, og viktigst av alt: det finnes ingen kur.
– Vi vet veldig lite om mekanismene bak klasehodepine. Hvis vi finner ut mer, kan vi forhåpentlig også utvikle bedre behandlinger på sikt, håper hun.
Referanse:
Hilde Karen Ofte: Hypothalamic clock involvement in cluster headache. A study of chronobiology, sleep, and cranial autonomic function in cluster headache. Doktorgradsavhandling ved UiT - Norges arktiske universitet. Oktober 2016, Sammendrag
