Fra 2007 til 2014 har forekomsten av forstadier til livmorhalskreft blitt kraftig redusert, særlig blant 15-19-årige jenter. (Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix)

HPV-vaksinen mer effektiv enn forventet

Vaksinen mot HPV-viruset, som kan gi livmorhalskreft, har betydelig effekt mot forstadier av sykdommen, viser en studie.

21.10 2016 04:00

HPV-vaksinen virker. Bedre enn forventet, faktisk. Det er konklusjonen i en ny studie fra den amerikanske delstaten New Mexico, hvor effekten har vært registrert siden vaksinen ble innført i 2007.

Forskerne kartla hvor mange jenter og kvinner som hadde forstadier til livmorhalskreft, altså celleforandringer. Fra 2007 til 2014 ble forekomsten kraftig redusert, særlig i gruppen 15 til 19 år.

– Effekten er større enn vi hadde håpet ut fra hvor mange som er fullt vaksinert. Det tyder på at vaksinasjonen beskytter flere enn den enkelte som får den, sier Cosette M. Wheeler, som er forsker ved University of New Mexico, Alberquerque.

Studien er publisert i tidsskriftet JAMA Oncology.

HPV-vaksinen har vært en del av det norske barnevaksinasjonsprogrammet siden 2009. Den blir gitt til jenter i 7. klasse. Fra 1. november i år vil kvinner som er født i 1991 eller senere, også få tilbud om gratis HPV-vaksine. Tilbudet varer i to år fremover.

Tre forklaringer på virkningen

Det er flere årsaker til at vaksinen ser ut til å virke bedre enn forventet, mener Wheeler.

– Det er trolig tre forskjellige ting som spiller inn: For det første kan vaksinen gi beskyttelse mot flere ulike HPV-virus. For det andre kan vaksinen være effektiv ved færre doser, og for det tredje kan den gi flokkimmunitet. 

Det finnes over 100 forskjellige HPV-typer, og vaksinen beskytter mot de to vanligste, HPV 16 og 18, som er årsaken til 70 prosent av alle tilfeller av livmorhalskreft. Ifølge Cosette Wheeler kan vaksinen altså gi en viss beskyttelse mot andre typer også.

I USA regner de en person som fullt vaksinert etter tre injeksjoner. Forskning har vist at færre doser kan være like effektive for unge mennesker. Danske ungdommer mellom ni og 14 år får bare to doser.

Flokkimmunitet er et velkjent vaksinasjonsfenomen. Det betyr ganske enkelt at når antallet vaksinerte stiger, vil det være mindre smitte i befolkningen. Det beskytter også de som ikke er vaksinert.

Ikke overraskende

Professor Allan Randrup Thomsen fra Københavns Universitets institutt for immunologi og mikrobiologi har lest studien. Han støtter konklusjonene:

– Flere tidligere studier viser at vaksinen virker mot flere typer HPV. Det finnes også resultater som støtter at færre enn tre doser kan være effektivt, og at vaksinasjon fører til flokkimmunitet, sier Thomsen.

– Det er ikke overraskende at vaksinen reduserer forekomsten av forstadier til livmorhalskreft for andre enn de som er fullt vaksinert, sier han.

Alder til diskusjon

De gode resultatene gjør at de amerikanske forskerne foreslår å endre screeningprogrammet for livmorhalskreft.

I flere land tilbys kvinner screening for HPV og forstadier til livmorhalskreft. I USA kan kvinner blir screenet når de fyller 21 år, mens det i Danmark er 23 år. Alle kvinner i Norge får tilbud om undersøkelse av livmorhalsen hvert tredje år fra de er 25. 

Siden studien viser et stort fall i forekomsten av forstadier til livmorhalskreft blant de unge, og i takt med at flere og flere unge kvinner blir vaksinert, mener Wheeler aldersgrensen kanskje bør heves i USA.

– Vi har etter hvert så høy dekning, og så mye dokumentasjon for at vaksinen virker, at vi før eller senere må heve aldersgrensen. Både av praktiske, økonomiske og menneskelig hensyn, sier hun.

Hvis vaksinen virker og reduserer HPV-smitten blant ikke-vaksinerte, er det ingen grunn til å screene, mener Wheeler.

Flere problemer med screening

Allan Randrup Thomsen er igjen enig.

– Det er noen problemer med screening. Det er dyrt, og det er en fare for falske alarmer, forklarer han.

I takt med at HPV-vaksinen reduserer antallet tilfeller av sykdommen, vil andelen falske alarmer stige. Det innebærer at helsevesenet vil behandle relativt flere som egentlig ikke trenger det.

Thomsen mener den amerikanske studien gir et viktig bidrag i diskusjonen om screening.

– Hvis vi får flere slike studier, vil helseøkonomer kunne regne ut når det er best å starte screening, mener han.

Færre blir vaksinert i Danmark

Alt dette forutsetter at en stor og stabil del av befolkningen faktisk blir vaksinert.

I Danmark er tilslutningen til HPV-vaksinen fallende. Det viser tall fra Statens Serum Institut.

Thomsen håper at flere igjen vil ta vaksinen.

– Jeg håper vi snart får en høyere og mer stabil tilslutning. Vi bør finne metoder for å undersøke og forhåpentligvis begrense mytene om bivirkninger, sier han.

– Det er ikke solid vitenskapelig grunnlag for at de opplevde bivirkningene skulle ha noe med HPV-vaksinen å gjøre, men forestillingen lever i beste velgående blant mange foreldre. I tillegg til mer forskning, er det også behov for bedre kommunikasjon, avslutter Thomsen.

Referanse: 

Benard, V. (m.fl) Population-Based Incidence Rates of Cervical Intraepithelial Neoplasia in the Human Papillomavirus Vaccine EraJAMA Oncology (2016) doi:10.1001/jamaoncol.2016.3609

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Dette gjorde forskerne

Studien er foretatt i staten New Mexico, USA. Der ble HPV-vaksinen innført i 2007, og alle screeninger og forekomster av forstadier til livmorhalskreft er registrert.

Forstadiene til livmorhalskreft deles opp i tre kategorier: CIN1, CIN2 og CIN3, ut fra hvor alvorlige celleendringene er.

Særlig blant kvinner i aldersgruppen 15 til 19 år var det en kraftig reduksjon av forekomster av forstadier til livmorhalskreft per 100 000 kvinner:

CIN1 var redusert fra 3468 til 1591.

CIN2 var redusert fra 896 til 415.

CIN3 var redusert fra 240 til 0.

I de eldre aldersgruppene var det liten eller ingen reduksjon. Det henger sammen med at langt færre av kvinnene i de aldersgruppene var vaksinert.

HPV

HPV står for humant papilloma-virus og er den vanligste årsaken til utvikling av livmorhalskreft.

Det finnes over 100 forskjellige typer HPV. Minst 12 av dem er kreftfremkallende.

HPV rammer både menn og kvinner og overføres først og fremst seksuelt.

I tillegg til livmorhalskreft kan HPV forårsake kjønnsvorter. I 90 prosent av tilfellene skyldes kjønnsvorter HPV type 6 eller 11.

Kilder: Statens Serum Institut og Kræftens Bekæmpelse

HPV-vaksine og screening

Kvinner i Norge som er født i 1991 eller senere, vil nå få tilbud om gratis HPV-vaksine. Tilbudet starter 1. november 2016 og varer i to år fremover.

Vaksinen er også en del av det norske Barnevaksinasons-programmet, der jenter i 7. klasse får tilbudet. 

Vaksinasjonen vil organiseres av kommunene. Du bør derfor sjekke nettsidene til kommunehelsetjenesten i kommunen der du bor eller ønsker å få vaksinen.

Det er viktig at også vaksinerte kvinner fortsetter å følge screeningprogrammet mot livmorhalskreft (Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft).

Alle kvinner i Norge får tilbud om undersøkelse av livmorhalsen hvert tredje år fra 25-års alder.

Kilde: Folkehelseinstituttet

Emneord