En stent er en sylinder som blir ført inn i blodårene til pasienten for å åpne vev som har forsnevret seg og for å forsterke blodåren. Det er denne sykehusene kan spare gode penger på. (Foto: Colourbox)
Kan spare millioner på behandling av hjertepasienter
Helsevesenet kan spare millioner på behandling av pasienter med tette blodårer, uten at det går ut over livskvalitet og leveår.
Det viser resultater fra en studie ved UiT, som ble presentert på verdens største hjertekongress i Roma i slutten av august.
– Det å bruke den dyre typen behandling fører ikke til at pasienten lever lengre eller bedre enn om man får en billigere behandling, sier forsker Kaare Harald Bønaa. Han er også overlege i kardiologi og professor ved NTNU og UiT.
Funnene hans kan ha innflytelse på behandlingen som millioner av hjertepasienter får verden over.
Største gjennomførte studie
Enkelt forklart er det to typer stenter som blir brukt ved behandling av pasienter med innsnevringer i blodårene til hjertet. En stent er en sylinder som blir ført inn i blodårene til pasienten eller andre deler av kroppen for å åpne vev som har forsnevret seg.
Medikamentstenter er tilsatt et medikament som skal hindre at åren gror igjen på nytt. Metallstenter er ikke tilsatt dette medikamentet.
En stent brukes for å hjelpe tette blodårer rundt hjertet å holde seg åpne. Når stenten settes inn blåses blodåra opp med en ballong først, før en metallstent eller en medikamentstent settes inn. (Foto: (Figur: Colourbox))
Helseforetakenes innkjøpsservice bekrefter at det er en prisforskjell på hvilken av disse stenttypene man velger. De mest brukte metallstentene koster omtrent 600 kroner, mens de mest brukte medikamentstentene ligger på omtrent 1200 kroner.
– Vår studie viser at det ikke er noen forskjell når det gjelder livskvalitet, nye hendelser eller død etter hvilken behandling man velger, forteller Inger Njølstad, professor ved Institutt for samfunnsmedisin. Hun har også vært tilknyttet prosjektet.
Likevel finnes det én god grunn til å velge medikamentstenter: De kan hindre dannelsen av arrvev. De som fikk disse stentene, trengte sjeldnere nye behandlinger i oppfølgingsperioden enn de som fikk metallstent. Men også her var forskjellen mindre enn forventet.
– Hvis vi behandler 30 pasienter med medikamentstent, unngår vi kanskje én ny behandling sammenliknet med om vi behandlet med metallstent, sier Bønaa.
I alt 105 forskere fra alle de åtte sykehusene i Norge som tilbyr stent-behandling deltatt i prosjektet, ledet av professor og kardiolog Kaare Harald Bønaa. (Foto: St. Olavs Hospital/Frode Nikolaisen)
– Anbefalingen fra European Society of Cardiology er å bruke medikamentstenter fremfor metallstenter, men denne anbefalingen bør kanskje modifiseres i lys av funnene våre, forklarer Bønaa.
Han mener begge typene kan anbefales.
Studien er et samarbeidsprosjekt med alle de norske universitetsklinikkene, Sørlandssykehuset Arendal og Feiringklinikken. 9013 pasienter har deltatt og blitt fulgt opp over en femårsperiode.
