De fleste som har drevet med idrett, har støtt på motspillere og medspillere med dårlig sportsånd.

Spillere som ikke lar seg stoppe av verken skrevne eller uskrevne regler. Spillere som i kampens hete blir motbydelige – verbalt eller fysisk. Kort sagt: Spillere med haltende moral.

Det er ofte noe de har med hjemmefra, ifølge en ny svensk studie.

– Foreldrene har et spesielt ansvar for å oppdra barna til å bli moralske idrettsfolk. Særlig mødrene. Hvis barnet opplever at foreldrene er mest opptatt av seier, kan det føre til dårlig sportsånd, sier Stefan Wagnsson, som er hovedforfatter av studien og førsteamanuensis ved institutt for idrettsvitenskap ved Karlstads Universitet i Sverige.

Forskningen er publisert i tidsskriftet Psychology of Sport and Exercise.

Prestasjoner eller utvikling

Forskerne tok for seg fotballspillere i alderen 16 til 19 år. De sammenlignet spillernes holdning til moralske beslutninger med motivasjonsklimaet foreldrene skaper. Innen psykologien snakker man om to ulike typer motivasjonsklima: prestasjonsklima eller utviklingsklima.

Ifølge studien fører prestasjonsklima til dårlig sportsånd.

Foreldrene kan altså påvirke barnas moral ut fra hvilket motivasjonsklima de opplever.

Hvis et barn opplever at foreldrene er veldig opptatt av seier, snarere enn det å gjøre som godt man kan, er det fare for at barnet vil ta i bruk usportslige midler for å vinne.

• Les også: Elever får det bedre med fotball

Mødre betyr mer

Ifølge den nye studien påvirker begge foreldre barna, men moren har størst betydning.

– Det er overraskende. I lignende forskning er det faren som har hatt mest å si, sier Stefan Wagnsson.

– En mulig forklaring er at mødre fortsetter å ha en betydelig omsorgsrolle gjennom hele ungdomstiden, sier Wagnsson. Han påpeker at resultatet også kan være avgrenset til land med tradisjon for at begge foreldre er involverte i barnas idrettsliv, som Sverige.

Anne-Marie Elbe, førsteamanuensis i idrett og ernæring ved Københavns Universitet, har en ligende forklaring.

– Fotball er en veldig mannsdominert idrett. Derfor er det overraskende at mødre har større innflytelse på moralen. Men moralen utvikles tidlig, og selv i et likestilt land som Sverige bruker mødrene mer tid med barna, sier Elbe.

• Les også: Skolegårder favoriserer fotballgutter

Idrettslag bør hjelpe foreldre

Forskerne som står bak den nye studien, mener det bør være en vekker for foreldre.

– Foreldrene må skape et motivasjonsklima hvor det å forbedre seg er viktigere enn det å vinne, der det er greit å gjøre feil underveis. Det er helt nødvendig for å skape en fair play-kultur, sier Wagnsson.

Idrettslagene bør også hjelpe foreldre med dette, mener han.

Anne-Marie Elbe er enig: – Budskapet er veldig viktig. Det er nødvendig med utdanningsprogrammer til foreldrene, sier hun.

• Les også: Hva skal egentlig til for å bli fotballproff?

Er idrett bra for barn?

Noen vil kanskje innvende at det forskerne kaller dårlig sportsånd, er nødvendig for å vinne. At det er umulig å komme til topps uten å knekke noe egg.

– I samfunnet vårt ser vi det noen ganger som positivt å gjøre alt for å vinne. Men idretten er også en del av oppdragelsen – målet er å bli et bedre og mer avrundet menneske av et idrettsfellesskap. De to ideene er i konflikt, sier Stefan Wagnsson.

Derfor blir spørsmålet: Blir man et bedre menneske av å drive med idrett?

– Svaret er ja – men det er et forbehold. Det et er en god idé hvis idretten organiseres riktig. Vi må ikke ta det for gitt at idrett automatisk er positivt. Det krever foreldre og trener med et godt motivasjonsklima, mener Wagnsson.

Moralen har ikke bare betydning for hvordan utøverne oppfører seg når de driver med idrett. Ifølge Anne-Marie Elbe har det mer alvorlige konsekvenser.

– Vi vet at moral er en indikator for dopingbruk. Så for å forebygge det må vi begynne tidlig, mener hun.

• Les også: Fotballtalenter trener for mye

Spillets logikk fanger

Et dårlig motivasjonsklima fører altså til dårlig sportsånd, som kan føre til doping.

Men hva med utenfor idretten? Kan man oversette dårlig moral i idrett til dårlig moral ellers?

Ikke nødvendigvis. I idrettsforskningen finnes begrepet «game reasoning». Man kan oversette det til spillets logikk.

Det er ideen om at vi, når vi går inn på en idrettsarena, samtidig går inn på en annen moralsk arena.

– Det er vanskelig å påvise at moral i idrett henger sammen vår generelle moral. Hvis en person har dårlig sportsånd, er det kanskje større sannsynlighet for at vedkommende også har en dårlig moral generelt, men de to tingene kan ikke overføres direkte, sier Stefan Wagnsson.

• Les også: Slipp juniorene mer til i tippeligakampene

Konkurransen er viktigere enn seieren

Hvis man som forelder likevel ønsker at barna får god sportsmoral og spiller rettferdig, så finnes det konkrete ting man kan gjøre.

– Man kan skape et godt motivasjonsklima på mange forskjellige måter. Man kan for eksempel lære barnet sitt at det er viktigere å ha det gøy enn å vinne. Og man kan fortelle barnet at det er viktig at de ikke sammenligner seg selv med lagkamerater og motstandere, men i stedet fokuserer på å utvikle egne ferdigheter, forteller Anne Marie Elbe.

Stefan Wagnsson er enig:

– Hvis man vil at idrett skal være et positivt og karakterbyggende innslag i barnas liv, må foreldre fokusere på å skape et motivasjonsklima hvor utvikling og ikke seier står i sentrum.

Referanse

Wagnsson, S. m. fl: Swedish youth football players’ attitudes towards moral decision in sport as predicted by the parent-initiated motivational climate, ScienceDirect 2016, Doi: http://dx.doi.org/10.1016/j.psychsport. 2016.05.003 Sammendrag.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.