Mange unge gutter og jenter bærer på en drøm om en dag å bli fotballproff. For at drømmen skal bli virkelighet, velger de gjerne idrettsfag når de begynner på videregående – i tillegg til at de spiller på kretslag, regionlag og aldersbestemte lag. Alt sammen samtidig.

Den totale aktivitetsbelastningen blir så stor at det kan hindre dem i å utvikle talentet sitt. Dermed ramler de av før de har klart å ta steget over til seniornivå.

- Trening som i utgangspunktet skal gi dem en fordel, blir i stedet en hindring. Dette kan ødelegge utviklingen av framtidens fotballspillere, sier Stig Arve Sæther, universitetslektor i idrettsvitenskap ved NTNU.

Jevnt høyt aktivitetsnivå

Han har sammen med sin kollega Nils Petter Aspvik forsket på talentutvikling i fotball. Nylig publiserte de resultatene fra studien, der de ser på aktivitetsbelastningen på spillerne i juniorlaget til et norsk lag i tippeligaen.

13 spillere har gått med et såkalt akselerometer, som har målt fysisk aktivitet hos hver enkelt spiller hver dag i tre forskjellige uker i mars, juni og oktober.

Denne informasjonen har gitt forskerne et bilde på aktivitetsnivået og spesielt kamp- og treningsbelastningen før sesongstart, midt i sesongen og på slutten av sesongen. I tillegg har spillerne ved hjelp av et spørreskjema svart på om de føler at treningsbelastningen har vært stor og om treningsmengden har variert i løpet av sesongen.

Stor kampbelastning

Resultatene viser at det ikke er signifikante forskjeller i aktivitetsbelastningen i de tre ukene – men dataene forteller om et svært høyt aktivitetsnivå og stor kampbelastning blant juniorspillerne.

- Det heter seg at du må trene mye for å bli god, men disse spillerne trener så mye at faren for belastningsskader øker, og de står også i fare for å bli overtrent. Samtidig blir det vanskelig å holde ut og være motivert hvis du ikke får restituert, forklarer Aspvik, som er stipendiat i idrettsvitenskap ved NTNU.

Synes belastningen er stor

I mars, for eksempel, ble spillernes gjennomsnittlige daglige aktivitetsnivå målt til 901,2 tellinger per minutt, altså antall bevegelser som akselerometeret registrerer. Dette gir et mål på intensitet og aktivitet.

Til sammenligning har 17-åringer generelt et gjennomsnittlig aktivitetsnivå på 542 tellinger per minutt. 60 prosent av spillerne svarte at belastningen var stor i løpet av sesongen, og 40 prosent svarte at belastningen varierte i løpet av sesongen.

Det er naturlig at juniorspillerne er mer aktive enn andre jevnaldrende, men det er gjort få slike undersøkelser blant fotballspillere, og forskerne har av den grunnen ikke hatt noe annet å sammenligne med. Sæther og Aspvik jobber derfor med en studie av aktivitetsbelastningen i et annet juniorlag i tippeligaen, samt et juniorlag i Adeccoligaen, altså det nest øverste nivået i norsk herrefotball.

- Vi vil uansett definere aktivitetsnivået blant spillerne i undersøkelsen som svært høyt, selv om vi ennå ikke vet om akkurat denne klubben er spesiell. Vi vet jo at det trenes veldig mye, ifølge fotballforskerne.

Seniorspillerne trener mindre

De mener at unge, talentfulle fotballspillere lever med et økende press fra omgivelsene. Spillerne føler at de må trene mye for å være gode, og trener gjerne både på skolen, der de ofte går idrettslinjen, og på fritida, der de trener hardt og ofte spiller kamper for flere ulike lag.

Det blir derfor vanskelig å ha oversikt over hvor mye de ulike spillerne trener til sammen.

- På seniornivå er dette alfa og omega. For en del andre idretter vil treningsmengden øke når de når seniornivået, men i fotball er det motsatt. Juniorspillerne lever i en hektisk hverdag med press fra alle kanter. Hele belastningsbildet for utøveren står sentralt hvis vi skal forstå deres situasjon. Har vi ikke denne kontrollen, kan det være ødeleggende for utviklingen av spillerne, sier Sæther.

Referanse:

Stig Arve Sæther og Nils Petter Aspvik. Seasonal Variation in Objectively Assessed Physical Activity among Young Norwegian Talented Soccer Players: A Description of Daily Physical Activity Level. Journal of Sports Science and Medicine. Volume 13(4) 2014. Sammendrag.