Har du som regel så mye å gjøre at du ikke aner hvordan du skal rekke alt? Flyr du rundt som en strikkball for å bli ferdig?

Drømmer du om late dager i hengekøyen eller frykter du at aktiviteten er helseskadelig? Ingen grunn til det.

For her er en gladmelding til notorisk travle mennesker over 50 år:

Godt voksne med et travelt dagligliv gjør det bedre i tester av hjernens tenkeevner enn jevnaldrende som tar livet mer med ro. Det viser i hvert fall en ny studie som er publisert i Frontiers in Aging Neuroscience.

Bedre korttidshukommelse

– Personer som rapporterer at de har en travel hverdag, har oftere en bedre hjernefunksjon, spesielt når det gjelder å huske ny informasjon, sier Sara Festini  i en pressemelding. Hun er forsker ved Center for Vital Longevity ved University of Texas, Dallas.

Forskerne intervjuet 330 deltakere om deres daglige gjøremål. Deltagerne var av begge kjønn og mellom 50 og 89 år. De fikk spørsmål som: 

Hvor ofte har du for mange ting å gjøre daglig til at du kan rekke å få gjort alt?

Hvor ofte har du så mye å gjøre at du går og legger deg senere enn vanlig leggetid?

Flere middelaldrende enn eldre hadde det travelt. Flere kvinner enn menn hadde et tett program i hverdagen. Høyt utdannede var også mer aktive enn andre. 

Personene deltok så i en lang serie med nevropsykologiske tester for å måle hvor godt hjernen deres virket. 

Kjappere og bedre ordforråd

De ble testet i å huske navn, tall, ord og hendelser som lå bakover i tid. Travle mennesker hadde både bedre korttids- og langtidshukommelse.

Studien viser også at de som lever et travlere liv hadde raskere arbeidsminne, bedre ordforråd, forsto oppgaver bedre og hadde bedre evne til å trekke logiske slutninger.

Resultatene holdt også etter at forskerne justerte for deltakernes alder og utdanning.

Fra før er det kjent at fysisk trening bedrer hukommelsen til personer over 60 år. 

Bakenforliggende årsak?

Men forskerne vil likevel ikke konkludere med at et travelt liv bedrer hjernens tenkeevne. For det er også mulig at personer med en bedre tenkeevne søker seg til en travlere livsstil.

Det er også mulig at travelhet og tenkeevne gjensidig forsterker hverandre.

– Det vi vet om ny læring taler likevel for at det er travelheten som virker gunstig inn på hjernen, mener forskerne.

Folk som har det travelt, har flere muligheter til å lære noe nytt. De blir eksponert for mer informasjon og kommer opp i flere nye situasjoner i dagliglivet.

Lære nytt er gunstig

Tidligere studier har vist at læring stimulerer hjernens tenkefunksjoner. Det fører til en boost for korttidshukommelsen hvis eldre går inn for å lære seg nye og vanskelige ferdigheter, som fotografering eller håndarbeidsteknikker.

Det viste en tidligere studie fra Center for Vital Longevity, som du kan lese her på Association for Psykological Science.

En annen studie viser at datatrening kan hjelpe eldres mentale ferdigheter og forsinke glemsomhet. 

Kryssord kan også hjelpe oss til en god hukommelse, mener den amerikanske psykologen Raymond S. Nickerson. Han tror at å løse kryssord er en måte å utsette tidens herjinger på.

Lite forskning på travelhet

Festinis kollega Denise Parker er overrasket over hvor lite forskning som er gjort på det å ha mye å gjøre, særlig siden det ser ut til å være typisk for mange nå til dags. 

Hun er leder for Dallas Lifespan Brain Study, en av de mest omfattende studiene av aldersrelaterte endringer i hjernens tenkeevne og konsentrasjon blant friske voksne i USA. Funnet om at travelhet ser ut til å beskytte mot hjernens aldring er en delstudie i denne store studien.

Deltagerne ble rekruttert gjennom annonser i media og oppslag hos foreninger. Det kan derfor ikke utelukkes at utvalget er skjevt, fordi deltakerne selv har meldt seg og ikke er tilfeldig valgt ut. Utvalget på 330 deltakere er heller ikke veldig stort.

For travelt er ikke bra

Riktignok er det ikke alltid bra å ha det for travelt. Statsledere som har et svært stramt tidsskjema, lever i snitt 2,7 år kortere liv enn andre, ifølge en annen studie. 

En svensk studie viste for noen år siden at kvinner mellom 40 og 60 år som hadde opplevd stress over lengre tid, var mer utsatt for fysiske sykdommer. 

Litt stress er sunt og kan bedre immunapparatet. Men det er individuelt hvor mye stress den enkelte tåler. Her kan du lese mer om hvilke sykdommer for mye langvarig opplevd stress.

Referanse

Sara B. Festini m. fl: The Busier the Better: Greater Busyness Is Associated with Better Cognition. Frontiers in Aging Neuroscience, 2016. Doi.org/10.3389/fnagi.2016.00098 Sammendrag.