Vi lar oss stresse av familieliv, krav om egenutvikling, karriere, sosialt liv og tidspress.

Rune Jonassen, klinisk psykolog og forsker ved Universitetet i Oslo, forklarer stress som den tilstanden der vi opplever at krav overstiger, eller nærmer seg nivået for hva vi er i stand til å håndtere.

Stressreaksjoner er normale fysiske responser som settes i gang når vi føler oss truet. Stresset en såkalt fight-or-flight-respons i kroppen som hjelper oss å overleve.

Hør stress-episoden av vår Spør en forsker-podcast her:

Bruker du en iPhone, kan du abonnere i Apple Podcasts ved å trykke på denne lenken.

Med en Android-telefon kan du søke etter «Spør en forsker» i den podcast-appen du liker best.

Når reaksjonen virker som den skal, øker pulsen og vi puster raskere. Stresshormonet kortisol frigjør glukose i muskulaturen og i leveren, blodårene trekker seg sammen og blodtilførselen føres vekk fra fordøyelsesorganer og ut til viktige muskelgrupper for å gi kroppen ekstra med energi slik at den kan forsvare seg selv.

Immunforsvaret skjerpes også under kortvarig akutt stress ved at vi får flere hvite blodceller i benmargen. Det kan hjelpe kroppen med å takle sårskader.

Men dersom stresset blir kronisk, svekkes immunforsvaret i stedet.

Syk av stresshormon

Tidligere forskning har blant annet vist at stress og fysiske plager går hånd i hånd. Stress er ofte forbundet med psykosomatiske symptomer. Dette er kroppslige symptomer med psykiske årsaker.

­– Høye nivåer av stresshormonet kortisol er forbundet med en rekke sykdomsformer. En av grunnene til dette er at stresshormonet forteller kroppen at immunforsvaret nå skal fungere på et lavere nivå, sier Jonassen.

Ved at kroppen blir plassert i en slik alarmberedskap over lang periode, slutter cellene i immunforsvaret å respondere på betennelsene og virusene i kroppen.Dermed kan stress gjøre at vi blir lettere syke.

Utvikling av sykdommer

­– Mye kroppslig og psykisk sykdom er forbundet med stress. Utvikling av sykdommen man allerede har, kan også påvirkes negativt av stress, sier Jonassen.

Kronisk stress, altså stress som vedvarer over lang tid, er i stand til å sette i gang ulike autoimmune sykdommer i kroppen. Dette er sykdommer der immunforsvaret begynner å kjempe mot sine egne vev og celler, fordi kroppen oppfatter sine egne komponenter som fremmede.

Det kan gi sykdommer som :

• Diabetes – en sykdom der sukkerinnholdet i blodet er høyere enn normalt.
• Leddgikt (revmatoid artritt) – en kronisk, livslang sykdom, som angriper og ødelegger ledd. Dette fører til nedsatt livskvalitet og redusert livslengde.
• Multippel sklerose (MS) – MS er en sykdom som medfører ødeleggelse av isolasjonslaget rundt nervetråder i hjernen og ryggmargen.
• Lupus – en kronisk revmatisk sykdom (sykdommer som gir smerte i skjelett-muskelsystemet eller bevegelsesapparatet), som kan ramme alle organer i kroppen fordi det oppstår betennelse i bindevevet.

Kronisk stress kan også føre til utilstrekkelig blodtilførsel til huden og mage-tarm-kanalen, som i sin tur kan bremse ned stoffskifteprosessen. Maten kan bli fordøyd saktere og det kan oppstå sykdommer og lidelser i mageområdet som:

• Gastritt ­– Betennelse i magesekken, magekatarr.
• Ulcerøs kolitt – Magesmerter og blodig diaré.
• Magesår

Stress rammer i tillegg huden. Når vi er i en stresset situasjon, får huden for lite oksygen og næringsstoffer, som vanligvis blir tilført gjennom blodet. Dette kommer tydelig frem i form av:

• Allergier
• Kvalme
• Kviser
• Kløe
• Tidlig aldring på grunn av innsnevring av kapillærene og tap av elastisitet i huden.
• Håravfall, fordi kroppen mister sink under stress. Dette er et nødvendig stoff for kroppen, blant annet til å opprettholde et sunt og vakkert vår.

Men man kan også få:

• Infeksjoner på grunn av nedsatt immunsystem.
• Utbrenthet
• Pustevansker
• Hodepine
• Høyt blodtrykk
• Psykiske lidelser
• Depresjon
• Hjertesykdommer

Fare for depresjon og hjertesykdom

– På toppen av sykdom som medfører nedsatt livskvalitet og høy samfunnsøkonomisk belastning, finner vi depresjonene, sier Rune Jonassen.

Faren ved å leve under stress over tid, ligger i at belastningene og uroen kan gli over i en depressiv tilstand. Sammenhengen mellom depresjon og stress kjenner Jonassen godt til, da han har forsket på dette i flere år.

En hypotese er at depresjonen kan ha en funksjon, nemlig å skjerme personen fra flere belastninger.

– Depresjon rammer en fjerdedel av oss i løpet av livet. Det finnes en sammenheng mellom depresjon og antall negative livshendelser som avhenger av genetisk sårbarhet, men det er også en klar sammenheng mellom de totale kravene i livet og forekomsten av depresjon, sier han.

Kronisk stress over en lang periode kan også bidra til langsiktige problemer for hjertet og blodårene fordi hjertet slår for fort. Kronisk stress kan derfor øke risikoen for høyt blodtrykk, hjerteinfarkt eller hjerneslag.

– Traumerelaterte lidelser eller svikt i hjertefunksjonen hos personer med underliggende hjertesykdom, er eksempler på sykdom som kan knyttes til akutt stress, forteller Jonassen.

Risikoen for hjertesykdom forbundet med stress ser ut til å være litt ulik hos kvinner og menn. Kvinner før overgangsalderen har mer østrogen som hjelper blodårene under stressituasjoner, og det beskytter kroppen mot hjertesykdommer.

Kvinner etter overgangsalderen har derimot mistet denne beskyttelsen på grunn av tap av østrogen, derfor er de mer utsatt.

Schizofreni

Årsaker til psykiske lidelser har lenge interessert vitenskapen.

En forskergruppe ledet av professor professor Georg Juckel på LWL universitetsklinikken ved Ruhr-Universität Bochum (RUB), har også stilt seg spørrende til dette, ifølge en pressemelding. De forsket nylig på effektene av kronisk stress på immunsystemet og utviklingen av psykiske lidelser.

Tidligere har forskere antatt at nerveforbindelsene i hjernen fungerer uavhengig av immunsystemet, men de tyske forskerne fant ut at dette ikke er tilfellet.

Ifølge dem er immuncellene med i ulike kjemiske prosesser i hjernen.

Forskerteamet fant ut at mikroglia – en type hvite blodcellene som er en del av immunforsvaret – reparer overgangene mellom nervecellene i hjernen og stimulerer til vekst av disse cellene. Mikroglia kan dog også skade nervecellene og sette i gang betennelsesprosesser.

Den nye forskningen har vist at jo oftere disse hvite blodcellene blir utløst på grunn av stress, jo større blir sannsynligheten for at de skader nerveceller. Kronisk stress øker derfor risikoen for psykiske sykdommer som schizofreni, ifølge forskerne.

Nils Håvard Dahl, psykiater og avdelingsoverlege ved psykiatrisk klinikk ved Sykehuset Levanger, mener at forskningen til professor Juckel er troverdig.

Men han nevner i tillegg at gener også er viktig i utviklingen av schizofreni.

– De gir en disposisjon for sykdommen, og uten disse vil en nok ikke få denne lidelsen. Men gener er likevel ikke nok alene, påpeker Dahl.

Hos eneggede tvillinger er det for eksempel ikke 100 prosent konkordans. Det vil si at det finnes schizofrene, eneggede tvillinger der en er syk, mens den andre ikke er det.

– Hva som skal til i tillegg, vet vi en del om, men slettes ikke alt. Kronisk stress kan være en av mange slike faktorer.

Stress oppfattes ulikt

Men ikke alle er like utsatt for sykdommer selv om de blir utsatt for like mye stress. Forklaringen kan ligge i sykdomsdisposisjonen, altså risikoen for hvor mottakelig en person er utfra arv og andre ytre faktorer.

– I tillegg kan ressurssterke personer med høy mestringsevne tåle langt høyere belastning uten at det oppleves som negativt stress, mener Dahl.

Til tross for dette må man ta i betraktning at det også finnes andre faktorer som påvirker sykdomsutviklingen i kombinasjon med stress. Hva vi spiser, drikker og puster inn, er også betydningsfullt for helsen vår.

– Det finnes dog forskning som viser at ekstremt mye stress over tid i seg selv, kan føre til redusert livslengde, men da snakker vi om ekstremt stress, for eksempel ved tortur, påpeker Dahl.

Positivt med stress

Men stress er ikke bare negativt for oss. Av og til kan det også gi positive effekter.

– Vi må skille mellom positivt og negativt stress, sier Nils Håvard Dahl.

Han mener positivt stress er bra og nødvendig for at vi skal kunne yte vårt beste.

– En musiker eller skuespiller som skal opp på scenen, bør føle noe stress for å kunne yte sitt beste. Hvis opptreden er blitt så dagligdags at en overhode ikke føler noe tenning, blir fremføringen litt mer blodfattig.

Takket være stress kan vi oppleve ulike følelser som gjør livet vårt mer hendelsesrikt. Stress kan hjelpe oss til å overkomme nye høyder i livet og i jobben.

Akutt stress kan altså være positivt ved at det kan hjelpe oss til å prestere.

Behandling

Vi trenger altså til en viss grad stress. Noen ganger kan imidlertid stresset føles for overveldende. I slike tilfeller er det viktig å gjøre noen tiltak før det blir for sent.

– Mange vil peke på mindre krav til oss selv, mer tilstedeværelse og redusert arbeidsbelastning. Dette vil være stressreduserende, forteller Jonassen.

Han mener også at dersom omgivelsene er mer støttende og tilstrekkelig ivaretagende, vil det gi en beskyttende effekt.