Jens Stoltenberg i 2005 og 2013. Betydelig gråere i håret etter to perioder som statsminister. Har jobben bidratt til sølvet i tinningene? (Foto: Erlend Aas/NTB Scanpix/Gorm Kallestad/NTB Scanpix)
Hvor mange leveår er du villig til å ofre for å bli statsleder?
En ny studie antyder at den som leder landet eldes fortere enn normalt.
Skal tro om Erna har tittet litt nøyere i etterveksten, i tida som har gått etter valgseieren i 2013.
Er det noen flere grå?
Flere medier har i hvert fall påpekt at forgjengeren ble bemerkelsesverdig hvit i manken i løpet av årene som statsminister.
Omtrent på samme måte som Barack Obama har grånet i det ovale kontor.
Gjør alt stresset og ansvaret at statslederne eldes raskere?
Ikke usannsynlig, sier en ny studie av presidenter og statsministere i 17 land, inkludert Norge. Forskerne konkluderer faktisk med at prisen for tittelen som statsoverhode er et 2,7 år kortere liv. I gjennomsnitt, altså.
– Eldes dobbelt så fort
Dette er ikke første gang fagfolk har forsøkt å finne ut om landsledelse er helseskadelig.
Men vi kan vel slå fast at det ikke akkurat finnes noen vitenskapelig konsensus om saken.
Ifølge den amerikanske legen og forfatteren Michael Roizen eldes presidenter dobbelt så fort som normalt mens de sitter ved makta. Han påstår utsagnet er basert på egne studier av medisinske nedtegnelser tilbake til Theodore Roosevelt, skriver CNN.
Men vi vet jo bedre enn å stole særlig mye på påståtte egne undersøkelser.
Dermed får vi vel holde oss til den studien som faktisk er publisert om temaet. Den viste at presidentene slett ikke levde kortere enn den gjengse amerikaner. De ble heller eldre.
Denne studien har imidlertid også sine svakheter.
Det er for eksempel god grunn til å tro at statslederne kommer fra samfunnsgrupper med penger og høy status – noe som er forbundet med høyere forventet levealder enn landsgjennomsnittet. Hvis presidenten da lever like lenge som folk flest, kan han likevel dø før forventet.
For en forvirring.
Men nå kommer altså heldigvis Andrew R. Olenski fra Harvard Medical School og kollegaene hans, og gjør et nytt forsøk på å finne vitenskapelige svar.
Vinnerne levde kortere
Olenski og co gikk igjennom historiske data fra 17 vestlige land, inkludert Danmark, Norge og Sverige.
De fant fram til livslengden på 279 personer som hadde vunnet et valg og sittet som statsleder. Og i tillegg plukket forskerne ut 261 kandidater som hadde tapt tilsvarende valg, og aldri blitt landsoverhoder.
Da teamet sammenlignet gruppene – og justerte resultatet for kandidatenes alder – kom de altså til at vinnerne levde over to år kortere enn taperne.
– Våre funn antyder at valgte ledere virkelig kan eldes fortere, skriver de i det litt elleville julenummeret til forskningstidsskriftet BMJ.
Usikkert om Erna
Forskerne vedgår likevel at forskningen deres har visse svakheter.
De innrømmer for eksempel at databasen deres over statsledere stammer fra manuelle søk på nettet. Eller googling, som vi andre kaller det.
Det er også mulig at det var andre forskjeller på de som vant og tapte. Eller blant vinnerne eller taperne. Kanskje lederne av sosialistiske partier kom fra mindre bemidlede familiebakgrunner enn de konservative lederne?
Det er heller ikke så godt å si om resultatene gjelder for Erna og Jens. På grunn av det lave antallet deltagere per land – for eksempel 9 vinnere og 16 tapere fra Norge – er det ikke mulig å avgjøre om effekten gjelder for hver enkelt nasjon.
Og sist, men ikke minst, kan Olenskis resultater så klart ikke si noe vitenskapelig om hvorvidt statslederrollen faktisk fører til falming i hårmanken.
Men vi kan jo spekulere.
Referanse:
A. R. Olenski, M. V. Abola , A. B. Jena, Do heads of government age more quickly? Observational study comparing mortality between elected leaders and runners-up in national elections of 17 countries, BMJ 2015.