Kvinner gjør det dårligere enn menn på oppgaver som krever nøyaktighet når døgnrytmen forskyves og de har vært lenge våkne, viser britisk forskning.

Kvinner er dårligere egnet for skiftarbeid

De blir mindre nøyaktige og mer uopplagte når døgnrytmen kolliderer med våkenperiode.

21.4 2016 04:00

Kjønnshormoner forklarer hvorfor kvinner blir mer påvirket av døgnrytmen enn menn, ifølge en ny britisk studie av 16 menn og 18 kvinner.

– Kvinner ser ut til å ha økt risiko for yrkesskader under utvidede arbeidsskift, heter det i en studie som er publisert i tidsskriftet Proceedings of The National Academy of Sciences (PNAS).

Årsaken er at kvinner blir forholdsvis dårligere til å løse enkelte oppgaver når de må jobbe mot sin egen døgnrytme, oppdaget forskerne fra University of Surrey i Storbritannia.

P-piller og tidsfrist kan ha påvirket

Forskerne tar riktignok noen forbehold. Noen av kvinnene gikk på p-piller, som kan påvirke yteevnen.

Dessuten måtte forsøkspersonene løse oppgaver med tidsfrist, noe som kan falle mer uheldig ut for kvinner, ifølge forskerne bak studien.

De understreker også at selv om studien er ganske liten, så er det den første i sitt slag som undersøker forskjeller mellom kvinner og menn.

Forlenget døgnet

Forsøkene gikk over ti døgn. Forsøkspersonene var inne i rom uten vinduer, slik at dagslyset utenfor ikke kunne påvirke dem.

Så ble døgnet forlenget fra 24 timer til 28 timer. Våkeperiodene og søvnperiodene økte tilsvarende, og kom dermed ut av takt med naturlig døgnrytme.

Dempet belysning ble brukt i våkeperiodene, og lys ble slukket når forsøkspersonene skulle sove.

Tok blodprøver og EEG

Blodprøver av søvnhormonet melatonin ble tatt hver annen time hele tida fra innlagt kanyle, automatisk i den kunstige natta slik at søvnen ikke ble forstyrret.

Elektriske bølger fra hjernen (EEG) ble også målt med elektroder utenpå hodet.

Gjorde tester på dataskjerm

Hver tredje time av våkeperiodene fikk forsøkspersonene mange forskjellige tester.

Noen tester undersøkte hvordan de følte seg, hvor søvnige eller opplagte de var.

Andre oppgaver klarla hvor godt de klarte forskjellige oppgaver, for eksempel å huske farger, plassering av ting eller ord, å konsentrere seg og flytte på ting nøyaktig.

Alt dette skjedde på dataskjermer, og noen av oppgavene hadde tidsbegrensning.

Klarte seg bedre enn de følte seg

Testene viste at når forsøkspersonene var våkne lenge, så følte de seg trøttere enten døgnrytmen var snudd eller ikke.

Effekten var først og fremst at de følte seg elendig, ikke at de løst oppgaver dårligere.

Slo mest ut for kvinner

Likevel, kombinasjonen av lang våketid og snudd døgnrytme slo spesielt uheldig ut for kvinner.

De ble mindre nøyaktige og klarte dårligere slike oppgaver som krever blant annet avstandsberegning og fargehukommelse.

Les også: Kvinner og eldre sover dårligst

Dårligere prestasjoner tross dyp søvn

Forskerne fant også merkelige utslag i den dype søvnen hos kvinnene.

Under dyp søvn har de elektriske hjernebølgene en spesiell langsom rytme, som forskerne målte med EEG.

Det viste seg at endringer i døgnrytmen påvirket den dype søvnen minst hos kvinnene, samtidig den samme endringen i døgnrytmer ga størst utslag i oppgavemestringen deres.

Forandringen i dyp søvn kunne altså ikke forklare forskjellen mellom kjønnene. Det kunne heller ikke endringer i søvnhormonet melatonin, ifølge forskerne.

– Generelt tolkes kjønnsforskjeller i tidssystemet for døgnrytmer i en sammenheng (…) der kjønnshormoner har både langsiktige og akutte virkninger, skriver forskerne i artikkelen i PNAS.

Referanse:

Nayantara Santhi m.fl: Sex differences in the circadian regulation of sleep and waking cognition in humans, Proceedings of The National Academy of Sciences, 18.4 2016, doi:10.1073/pnas.1521637113, sammendrag.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.