Saken er produsert og finansiert av Statens strålevern - Les mer
Radioaktivt cesium blir overført gjennom næringskjeden til de store rovdyrene gaupe, jerv, ulv og bjørn.

Gaupa er blant de mest radioaktive dyra

Snart 30 år etter Tsjernobyl-ulykken finner vi fremdeles radioaktiv forurensing i norsk natur. Gauper som lever i de mest utsatte områdene har svært høye nivåer av radioaktivitet i kroppen.

 

8.1 2015 20:07

Kjernekraftulykken i Tsjernobyl førte til at enorme mengder radioaktivitet ble sluppet ut i atmosfæren og spredte seg over store områder.

I Norge falt det radioaktive avfallet primært ned over Nordland, Trøndelag, Hedmark og Oppland. I disse områdene regnet det da luftmassene fra Tsjernobyl nådde frem, og de radioaktive stoffene falt ned på bakken.

Radioaktiv forurensning i norsk natur stammer i all hovedsak fra atmosfæriske prøvesprengninger på 1950- og 1960-tallet og Tsjernobyl-ulykken i 1986.


Kartet viser nedfall av cesium-137 (kilo becquerel per kvadratmeter) over Norge i 1986. Klikk på kartet for å se større versjon.

I en ny rapport legger Strålevernet fram resultatene etter å ha overvåket det radioaktive stoffet cesium-137 i norsk natur i perioden etter Tsjernobyl-ulykken og frem til i dag. Det er cesium-137 som har den lengste nedbrytningstiden av det radioaktive avtallet fra Tsjernobyl-ulykken, og er på rundt 30 år.

- Radioaktivitet fra denne ulykken forurenset både inn- og utmark, skog, fjell og innsjøer i Norge. De områdene som ble mest rammet av nedfall, er de samme som fortsatt har mest radioaktivitet i dag, oppsummerer forsker i Statens strålevern, Runhild Gjelsvik.

Langsom nedgang

Overvåkningen viser at nivåene av radioaktivt cesium i lav, planter, dyr og ferskvannsfisk steg raskt etter nedfallet. Dette resulterte i svært høye nivåer i de mest forurensede områdene.

Etter kort tid ble forurensingen på overflaten vasket ned i jorden og fraktet med elver mot havet eller samlet seg i sedimentene i innsjøer.

De fem første årene etter ulykken var det en rask reduksjon i nivåene av radioaktivt cesium. Med tiden bindes cesiumet til mineraler i jorda, og en stor del av forurensningen finnes fortsatt i de øvre jordlagene.  

- Nedgangen går nå mye langsommere. I en del arter og økosystemer er det den fysiske halveringstiden til cesium-137 som er viktigst for nedgangen nå, forteller Gjelsvik. 


Siden det radioaktive nedfallet fra Tsjernobyl var ulikt geografisk fordelt, varierer nivåene av radioaktivitet i villrein mellom områder.

Gaupa har de høyeste nivåene

Nivået av radioaktiv forurensing i fisk, fugl og dyr er i stor grad bestemt av hva de spiser.

Villrein er spesielt utsatt siden den beiter lav vinterstid. Etter det radioaktive nedfallet i 1986 oppstod det høye nivåer i lav. Dette tar nemlig opp forurensning direkte fra luft og nedbør og ikke fra jord som sopp og planter.

I årene etter 1986 var det høye nivåer av radioaktivt cesium i reinsdyr vinterstid. Nå er den forurensede laven stort sett beitet ned og den tidligere så store sesongvariasjonen, med høye nivåer om vinteren og lavere nivåer om høsten, er nesten borte.

- Gauper som lever i områder med tamreindrift og mye nedfall fra Tsjernobyl-ulykken har de høyeste nivåene av radioaktivt cesium i kroppen, forteller Gjelsvik.

Reinsdyr og rådyr er nemlig de viktigste byttedyrene til gaupe i Norge. Selv om de store sesongvariasjonene i reinsdyr er borte, inneholder reinsdyr fortsatt mer radioaktivitet enn annet byttedyr om vinteren.

Nivåene i gaupe har gått ned med årene, men fortsatt måler vi høye verdier i gauper fra Nord-Trøndelag siden de tar tamrein som finnes i området.


Reinsdyr og rådyr er de viktigste byttedyrene til gaupe i Norge. Gauper som spiser rein med mye radioaktivitet i kroppen får dermed dette i seg. Bildet er tatt i Langedrag naturpark.

Variasjoner mellom år

Nivåer av radioaktivitet i dyr varierer fra år til år. Dette skyldes naturlige svingninger som at nedbør, beitemønster og tilgang på sopp varierer. Sopp har større evne til å ta opp radioaktivt cesium fra jorden enn grønn vegetasjon.

På grunn av de generelt høye nivåene i sopp vil år med mye sopp føre til økte konsentrasjoner av radioaktivt cesium i dyr som spiser sopp. Dette er hovedgrunnen til at innholdet av radioaktivt cesium i vilt og i husdyr på utmarksbeite er uventet høye enkelte år.

Sårbare områder

- Det viser seg at noen områder i landet er mer sårbare for radioaktiv forurensing enn andre, forteller forsker Gjelsvik.  

Sure bergarter og påvirkning fra sur nedbør fører til at mer radioaktivt cesium blir tatt opp fra jorden i planter og sopp på Sørlandet enn i innlandet.

Disse funnene tyder på at dersom mesteparten av Tsjernobyl-nedfallet hadde falt ned på Sørlandet i stedet for i innlandsområdene i Sør-Norge, ville dagens nivåer av cesium-137 i sopp, planter og dyr vært høyere enn det vi finner i de hardest rammede områdene i dag.

 Viktig med overvåkning

- Stråling fra radioaktive stoffer er kreftfremkallende og det er derfor viktig at nivåene av radioaktivitet i naturen kartlegges og overvåkes, sier seksjonssjef i Statens strålevern Anne Liv Rudjord. Dette er også viktig for å opprettholde en god beredskap og forvaltning.

Norge har strenge grenseverdier for mat, slik at vi ikke får i oss for mye radioaktivitet.

Nesten 30 år etter det radioaktive nedfallet, må vi fortsatt ta hensyn til den radioaktive forurensingen i bruken av naturen som utmarksbeite. Det blir fremdeles målt høye nivåer av cesium-137 i sau som har beitet i utmark, og det vil nok fortsatt være behov for tiltak og overvåkning i noen tiår til.

Mat høstet i naturen som sopp, bær og vilt, kan fremdeles inneholde nivåer over fastsatte grenseverdier for radioaktivt cesium.

Spesielt kan sopp inneholde nivåer av cesium-137 over anbefalte grenseverdier, men så lenge vi spiser selvplukket sopp i moderate mengder, går det likevel bra. Det er heller ingen grunn til å fraråde plukking av bær eller å spise viltkjøtt, ifølge Rudjord.

Referanse:

Runhild Gjelsvik, m.fl. Strålevernrapport 2014. (kommer)

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Cesium

Cesium er et metall.

I den naturlige formen forekommer grunnstoffet som isotopen cesium-133. Dette er ikke radioaktivt.

Radioaktive stoffer sender ut stråling fra atomkjernen, og i denne prosessen omdannes atomet til et annet grunnstoff. Den tiden det tar før mengden av et radioaktivt stoff er redusert til det halve, kalles halveringstid.

I nedfallet fra Tsjernobyl-ulykken fantes det tre radioaktive isotoper av cesium: cesium-134 med fysisk halveringstid på 2,06 år, cesium-136 med halveringstid 13.16 dager og cesium-137 med halveringstid på 30,1 år.

Alle disse isotopene brytes ned når de sender ut betastråling og gammastråling. I de første ukene etter nedfallet kunne man se spor av cesium-136 i miljøprøver. Konsentrasjonene av cesium-134 og cesium-137 var imidlertid de viktigste radioaktive stoffene i det radioaktive nedfallet. I dag er det bare cesium-137 som fremdeles finnes i miljøet, og det skyldes den relativt lange fysiske halveringstiden. 

Kilde: Statens strålevern

Tsjernobyl-ulykken

Den 26. april 1986 eksploderte én av reaktorene ved kjernekraftverket i Tsjernobyl i Ukraina.

Vinden førte deler av utslippet til Vest-Europa.

Norge var blant de landene som ble mest forurenset. Gudbrandsdalen, Valdres, indre deler av Trøndelag-fylkene og sørlige deler av Nordland var de områdene som ble hardest rammet.

Kilde: Statens strålevern