Fisking, padling, strikkhopping, klatring og omvisninger på breer. Slik kan turister ta naturen i bruk - og det ser kommersielle aktører. «Naturbasert reiseliv» kalles det og media har de siste årene vært rause med titler som «Stor potensial i naturbasert reiseliv» og «Milliardvekst for naturturisme». Håpet er at opplevelsesturisme i Norges pene natur skal være big business og gi fjellkommunene sårt trengte arbeidsplasser og innbyggere.

– Men ikke overdriv forventningene, advarer reiselivsforskere Birgitta Ericsson og Kjell Overvåg i Østlandsforskning.

I et kapittel i boka Fjellbygd eller feriefjell? som presenteres på den internasjonale fjelldagen i dag, oppfordrer de til et mer nøkternt perspektiv og understreker at det skal en del ting på plass for å lykkes.

– Urealistiske forventninger

– Det finnes absolutt muligheter, og det er positivt at mange småbedrifter prøver seg. Men vi ser at myndighetene ofte har urealistiske forventninger til betydningen naturbasert reiseliv kan ha for arbeidsplasser og bosetting i en kommune, sier fjellforsker Kjell Overvåg.

Statistikken viser at omfanget av det naturbaserte reiselivet er lite på lokalt nivå.

– Noen kan få et levebrød av det, men det er sjelden å se næring som kompenserer for arbeidsplasser som har gått tapt i for eksempel jordbruket, sier Overvåg.

Må ta utgangspunkt i lokale forhold

Forskerne har studert situasjonen i fjellkommunene. Dette er 89 norske kommuner som har mer enn halvparten av arealet sitt over 700 meter over havet. Disse kommunene sliter ofte med tap av arbeidsplasser og fraflytting.

– I disse områdene er ikke reiselivet en vekstnæring. Reiselivet blir stadig mer konsentrert rundt større turiststeder som Hemsedal eller Trysil, der markedsgrunnlaget for naturbaserte aktiviteter også er størst, sier Birgitta Ericsson.

Hun mener at hvis reiseliv skal bidra til regional utvikling i fjellkommunene, må satsingen ta utgangspunktet i de lokale forhold. Et av problemene forskerne ser, er at valget om å satse på reiseliv ofte er basert på internasjonale og nasjonale trender. Men det som funker på et sted, slår ikke automatisk til et annet sted.

– Det går ikke å bare overføre globale trender og si at reiselivet i New York vokser, så da kan vi også få det til her. Vi er nødt til å se på lokale data og forhold.

Forskerne gikk også gjennom dokumenter og gjorde 36 kvalitative intervjuer med kommuneansatte, forvaltere, ansatte i fjellstyrer, grunneiere og politikere i de seks fjellkommunene Vinje, Tinn, Lom, Skjåk, Lierne og Nordreisa.

Viljen er der

Det står ikke på viljen. Akkurat som de nasjonale myndighetene har også kommunene plandokumenter der de vektlegger potensialet for å selge naturopplevelser. Men planene mangler lokale og regionale analyser om ting som markedet, sesong og andre forhold. Og de som blir intervjuet i undersøkelsen, rapporterer at det er lite penger i det de prøver å få til.

Som en av dem sier:

«Det er et vanskelig marked og for lite etterspørsel… Det høres fint ut, ikke minst sentralt, men det blir ikke så mye» sier en av de som ble intervjuet av forskerne.  En annen: «Det skal noe til for å få til noe omsetning av naturbasert reiseliv og utmarksnæringer. For eksempel Mårfjell (Vinje/Tinn), der er det kanskje en halv arbeidsplass.»

Utvikling mot vern

I studien til Overvåg og Ericsson kommer det også fram at det er mye usikkerhet om lovverket. Kommunene lurer på om det faktisk er mulig å utvikle reiselivet innenfor gjeldene lover og bestemmelse for fjellområdene.

Nasjonalparkene har blitt et kvalitetsstempel som garanterer flotte naturopplevelser, men vernebestemmelsene i parkene gjør det vanskelig å utvikle bedrifter som selger produkter basert på denne naturen.

 «Det er en klar bestilling fra sentralt hold om å utvikle naturbasert reiseliv. Men det er et spørsmål om en klarer å gjennomføre dette innenfor de restriksjonene som ligger på å bruke naturen», sier en nasjonalparkforvalter.

Overvåg og Ericsson konkluderer med at et bedre kunnskapsgrunnlag kan bidra til å skape mer realistiske forventninger og å utvikle reiselivsprodukter som er mer tilpasset markedet og lokale forhold. 

– Du drar ikke til Nordsjøen for å bore etter olje før du vet at det er olje. At det er et marked. At du får en god pris for oljen din og at du vet at du er konkurransedyktig. Den bevisstheten skulle man også ha i reiselivet, sier Ericsson

Referanse:

Terje Skjeggedal og Kjell Overvåg (red.) Fjellbygd eller feriefjell? Fagbokforlaget 2015