Den kalles kritt-paleogen-utryddelsen (k-pg-utryddelsen) og er en dramatisk hendelse i historien om livet på jorda.
Forskere regner med at nesten tre fjerdedeler av alle artene på jorda døde ut i løpet av en relativt kort periode for rundt 66 millioner år siden. Dette var også kroken på døren for de store dinosaurene på landjorda.
De fleste forskere er enige om at Chicxulub-asteroidenedslaget i nåtidens Mexico sto bak masseutryddelsen. Meteoritten skal ha laget et 180 kilometer bredt krater, og støv fra nedslaget kan ha ført til en katastrofal, global vinter.
Nå har en amerikansk og indisk forskergruppe foreslått at store, vulkanske utbrudd kan ha bidratt til utryddelsen. De spekulerer i om meteorittnedslaget kan ha fått det til å boble i store vulkaner på jorda.
Forskerne har undersøkt eldgammel vulkansk stein på Deccanplatået i India. Det er et digert område som dekker store deler av den indiske halvøyen.
Her finnes det store fjellformasjoner som kalles deccantrappene, siden de ser ut som trappepyramider. Her ligger den geologiske historien ute i fri luft, og lagene beskriver forskjellige geologiske perioder på jorden.
Deccantrappene utenfor Mumbai i India. Her kan man tydelig se de geologiske lagene. (Foto: Mark Richards, UC Berkeley)
Forskerne har undersøkt lagene som stammer fra rundt k-pg-utryddelsen. De har funnet ut at den vulkanske aktiviteten ser ut til å ha økt enormt mye rundt samme tid som asteroiden slo ned.
Det er geologisk tid forskerne forholder seg til, så det er snakk om innenfor et tidsrom på 50 000 år.
Forskerne har datert steinlagene og undersøkt hvordan lavadekket endret seg i tiden etter katastrofen.
Vulkaner blir fôret av magma gjennom snirklete rørsystemer og porøs stein under bakken. Forskerne tror hele dette systemet fikk seg en kjempesmell da asteroiden traff, selv om mekanismene bak ikke er helt kjent.
Et høydramatisk bilde som viser hvordan det KAN ha sett ut da en Tyrannosaurus Rex var så uheldig å være i live da asteroiden slo ned. (Foto: (Illustrasjon: Science Photo Library))
Før asteroidenedslaget så forskerne tegn på hyppige utbrudd, men med relativt lite lava hver gang. Men etter utbruddet endret det seg. Følgene var at det ble færre, men større utbrudd i noen områder. Den totale lavamengden ble nesten doblet sammenlignet med før.
Forskerne mener den endrede aktiviteten fortsatte i nesten 500 000 år etter selve nedslaget. Dermed tror de også at de mer aktive vulkanene kan ha spilt en rolle i den store k-pg-utryddelsen.
Annonse
Aske- og gasskyene fra store vulkaner kan spre seg rundt på jorden og sperre for solen. Resultatene kan bli sur nedbør som ødelegger vegetasjon, slik som skjedde etter de store utbruddene på Island mot slutten av 1700-tallet.
Referanser:
Renne mfl: State shift in Deccan volcanism at the Cretaceous-Paleogene boundary, possibly induced by impact. Science, september 2015. DOI: 10.1126/science.aac7549. Sammendrag.
