Himmelen er mørk av svart vulkansk røyk, og lufta er seig. En gruppe hadrosaurer vakler på utkjørte bein over den støvete bakken – de leter etter gjenlevende planter å spise.

Dette er et scenario man kan forestille seg når man hører om det spesielle fossilfunnet den amerikanske paleontologen Jim Fassett mener å har gjort i San Juan Basin det sørvestlige USA.

Prøver fra beinrestene antyder at de kan dateres til etter tidspunktet for når man mener at dinosaurene ble endelig utryddet.

Dyret som eide knoklene en gang i tiden, kan ha overlevd isolert i avsidesliggende strøk i området som nå er Colorado og New Mexico, i så mye som en halv million år lengre, tror Fassett.

Hvis dette viser seg å stemme, er det i så fall første gang man har funnet fossiler fra dinosaurer som har overlevd dette undergangsdramaet som markerte overgangen mellom periodene Kritt og Tertiær (K/T-punktet).

- Usannsynlig overlevelse

- Her må vi vente på mer verifisering - denne type artikler har kommet flere ganger, men hver gang har det vist seg å gjelde re-sedimentering (Bein som har blitt vasket ut av sedimentene de først lå i før utryddelsestidspunktet, men som har havnet i nyere sedimenter etterpå, red.anm).

- Det kan jo ha vært en liten raring som har levd litt etter at det smalt, men hittil har man ikke funnet bevis for det, sier paleontolog ved Universitetet i Oslo, Jørn Hurum.

Fassett hevder å ha funnet 34 knokler fra et og samme dyr. Det hadde vært mer overbevisende hvis det var et mer komplett hadrosaurskjelett, fordi det ville ha utelukket at beina var blitt spredt av for eksempel en elv før K/T, og havnet i nyere sedimenter etter dette tidspunktet, mener Hurum.

- Men disse dinosaurbeina har en helt annet konsentrasjon av sjeldne jordmetaller enn beina vi finner i lagene fra krittiden som ligger under. Det gjør det usannsynlig at de kom opp fra de eldre sedimentene, sier Jim Fassett i artikkelen sin.

En umulighet?

Det blir ikke lettere å forstå av at man også strides om hva som førte til at dinosaurene gikk dukken i utgangspunktet. På 1980-tallet kom teorien om at følgene av et kraftig meteorittnedslag i området som når er Mexico, kalt Chicxulub, skapte et ulevelig miljø.

Senere begynte man å argumentere for at en voldsom vulkansk aktivitet på jorda endret naturen og levekårene for dyra. Men når kan man da være sikre på at det var totalt dinotomt?

- Altså, vi vet at de døde ut - om de døde ut i løpet av noen hundre tusen år eller om de døde ut i løpet av et øyeblikk, er vanskelig å vite, sier Hurum.

- Men hva hadde måttet til for at en dinosaur kunne ha overlevd utryddelseshendelsene, om det enten var en kjempemeteoritt som var årsaken, eller om detvar en serie av vulkanutbrudd og klimaendringer?

- Hadrosauren var omtrent på størrelse med en ku – så den ville jeg ikke tro at kunne overleve dette, det er spesielt rart siden dette er omtrent i området for Chicxulub-meteoritten, sier Hurum.

Han tror i stedet at dinosaurer som gravde seg ned for å gå i dvale i tilfellet ville hatt en bedre sjanse til å overleve slike rystende naturkatastrofer. Små, insektetende dinosaurer ville kanskje også kunne leve en stund, fordi insektene kunne ha fortsatt å leve av døde planterester, og dermed stilt seg disponible som mat.

En fjern og dramatisk tid

Kjenningene Triceratops, Stegosaurus og Tyrannosaurus Rex var blant de som levde i sen krittid, men man regner med at disse allerede var utdødd ved overgangen Tertiærperioden.

Tidsgrensa mellom Kritt og Tertiær er satt på grunnlag av hvor mye av stoffet iridium man finner i lagene fra perioden. Noen tror iridium kan være et tegn på meteorittnedslag, mens andre forskere hevder det hovedsakelig stammer fra vulkansk aktivitet.

I følge naturhistorisk museums nettsider, skjedde vulkanske utbrudd over flere millioner år i denne perioden, så der meteoritt-teorien vil antyde en katastrofe på et par måneder til noen år, kan vulkanismen ha påvirket hele jorda over mye lengre tid.

Ikke bare landdinosaurene døde ut - også mange blekksprutgrupper, øglene i havet og mange arter og mikroorganismer var borte ved krittperioden slutt.

- Døde ikke før 300 000 år senere

Geolog Gerta Keller ved Princeton University er av de som mener at det var slik vulkansk aktivitet som tok knekken på dinosaurene, og ikke Chicxulubnedslaget.

Hun har studert fossile spor av planter og dyr knyttet til epoken, som antyder at tidspunktet for dinosaurenes massedød ikke kom samtidig med meterittnedslaget, men en 300 000 år senere.

I El Peñon i Mexico fant forskerteamet til Keller 52 arter i jordlaget som viser perioden før meteorittnedslaget, og like mange i laget som viser tiden etterpå, heter det i pressemeldingen fra universitetet.

Ved hjelp av fossilanalysene sine, har hun satt opp en tidslinje over hendelsene som dannet siste etappe for dinosaurenes endelikt, sammen med voldsom vulkansk aktivitet, blant annet på grunn av forflytninger i jordskorpeplater:

Først kom Chicxulubnedslaget. Ikke før 300 000 år etter dette etter denne hendelsen, mener Keller at man finner massedøden og K/T –grensen med sitt betegnende lag av iridium, i følge Keller.

Denne hendelsen kan ha vært et kraftigere meteorittnedslag eller massiv vulkansk aktivitet, i mener hun.

Gerta Keller holder imidlertid en knapp på at det var voldsomme vulkanutbrudd over tid, med gass og røyk som stengte solstrålene ute, endret og forsuret klimaet som i hovedsak gjorde at dinosaurenes tid på jorda tok slutt.

Men det gjenstår fremdeles å se om den lille hadrosauren kan ha sneket til seg en halv million år ekstra levetid i naturhistorien, etter at slektingene hans var borte.

Kilder:

Princeton geoscientist offers new evidence that meteorite did not wipe out dinosaurs. Pressemeldingen fra Princeton University

J. Fassett. New geochronologic and stratigraphic evidence confirms the paleocene age of the dinosaur-bearing Ojo Alamo sandstone and animas formation in the San Juan Basin, New Mexico and Colorado. Palaeontologia Electronica, 1. april 2009

Naturhistorisk museum sine faktasider. Hvorfor døde dinosaurene ut?