Pluto har et mangfold av landskapsformer, viser dette dette bildet av Pluto, tatt av romsonden New Horizons. Fargene er forsterket kunstig for å framheve disse forskjellene. (Foto: NASA/JHUAPL/SwRI)
Pluto har et mangfold av landskapsformer, viser dette dette bildet av Pluto, tatt av romsonden New Horizons. Fargene er forsterket kunstig for å framheve disse forskjellene. (Foto: NASA/JHUAPL/SwRI)

Isplanet med rare landskapsformer

Plutos overflate formes fortsatt av ukjente krefter, sier den første vitenskapelige studien basert på data fra romsonden New Horizons.

Published

Pluto har terreng som ligner slangeskinn, med ruglemønster av skarpe fjellrygger. Andre steder er terrenget glatt og lyst.

Høye fjell tyder på en aktiv geologi med indre krefter som nylig har formet overflaten, sier en studie i tidsskriftet Science. Også månen Charon har ferske tegn på en aktiv geologi.

– Dette reiser spørsmålet om hvordan slike prosesser ble drevet fram, så lenge etter at planetsystemet Pluto ble formet, skriver forskerne i studien.

Brøkdelen av modemfart

Dette er den første studien som er bygget på de superskarpe bildene og målinger av fargespektre som nå tikker sakte, men sikkert inn fra romsonden New Horizons.

Den passerte Pluto for tre måneder siden, 14. juli 2015. Likevel vil det ta over et år til før alle data fra passeringen er overført.

Avstanden er så stor at radiosignalet er alt annet enn bredbåndsforbindelse. Det går med brøkdelen av farten til et gammeldags telefonmodem, slike som kvitret og skvatret i internettets barndom.

New Horizons nærmer seg Pluto. I bakgrunnen månen Charon. Bildene fra New Horizons vil vise detaljer ned til noen hundre meter på overflaten av Pluto, og har også kartlagt tre av dvergplanetens fem måner: Charon, Nix og Hydra. (Foto: (Illustrasjon: NASA))
New Horizons nærmer seg Pluto. I bakgrunnen månen Charon. Bildene fra New Horizons vil vise detaljer ned til noen hundre meter på overflaten av Pluto, og har også kartlagt tre av dvergplanetens fem måner: Charon, Nix og Hydra. (Foto: (Illustrasjon: NASA))

Unge og gamle landskaper

Pluto er full av overraskelser, viser de første bildene og vitenskapelige resultatene. Bildene viser landskap i alle former og aldere.

Her er områder med mange kratre. Kratrene er et tegn på at overflaten har blitt bombardert av meteorer over lang tid og har vært uforandret like lenge.

Andre områder har få kratre, og er derfor yngre. Her er isskruinger i breer av vannis, kanskje også isfjell på dype pøler av flytende nitrogen.

Rødfarge av organiske stoffer

Andre steder har nitrogenet frosset til is, og danner unge, glatte sletter. Hvordan denne store sletta er dannet, er en av flere gåter som Pluto fortsatt holder på.

Noen områder er dekket av is av karbondioksid og metan. Mørkerøde områder ved ekvator ser ganske isfrie ut.

Rødfargen kan skyldes organiske stoffer som kalles tholiner. De består av metan, nitrogen og karbonmonoksid.

Atmofæren kan være døende

Vind fra Plutos tynne atmosfære kan også ha blåst sine spor over terrenget. Atmosfæren har et trykk på ti mikrobar, en hundretusendel av trykket på jordas overflate. 

Dette trykket er lavere enn tidligere observasjoner fra jorda kunne tyde på. Betyr det at Plutos atmosfære er i ferd med å forsvinne?

Pluto går i en avlang bane rundt sola og er nå på vei vekk fra sitt nærmeste punkt rundt vår varmende stjerne. Varmt blir det aldri på Pluto, men nå kan det bli så kaldt etter hvert at atmosfæren fryser.

Plutos blådis vises tydelig i dette bildet tatt av kameraet Rakph/Multispectral Visible Imaging Camera på New Horizons. Romsonden hadde da passert Pluto, slik at den var nærmere sola og skygget for den. Dermed lyste solstrålene opp disen. (Foto: NASA/JHUAPL/SwRI)
Plutos blådis vises tydelig i dette bildet tatt av kameraet Rakph/Multispectral Visible Imaging Camera på New Horizons. Romsonden hadde da passert Pluto, slik at den var nærmere sola og skygget for den. Dermed lyste solstrålene opp disen. (Foto: NASA/JHUAPL/SwRI)

Blådis av ukjent opprinnelse

Desto mer forvirrende er det at bildene fra New Horizons tyder på at atmosfæren utvider seg. Et bilde der Pluto skygger for sola viser en tykk blådis. Hva skjer?

Disen er laget av frosset acetylen, etylen og andre stoffer, 150 kilometer over overflaten. Forskerne vet ikke hvorfor disen er så høyt oppe.

Raske måner

De to små månene Nix og Hydra er heller ikke som ventet. Overflaten er lysere, og de roterer ikke med samme side vendt mot Pluto hele tiden, slik vår måne alltid vender samme side mot jorda.

Dette kalles bundet rotasjon. Det kommer av tyngdekreftene, som bremser opp rotasjonen. Hvorfor har ikke denne mekanismen virket på Nix og Hydra?

Plutos to små måner Nix og Hydra vender ikke samme side mot Pluto slik vår måne gjør. Årsaken kan kanskje være at den større månen Charon forstyrrer dem. Nix (til venstre) er her vist i forsterkede farger og månen Hydra, til høyre, i svart hvitt. (Foto: (Fotomontasje: NASA/JHUAPL/SWRI))
Plutos to små måner Nix og Hydra vender ikke samme side mot Pluto slik vår måne gjør. Årsaken kan kanskje være at den større månen Charon forstyrrer dem. Nix (til venstre) er her vist i forsterkede farger og månen Hydra, til høyre, i svart hvitt. (Foto: (Fotomontasje: NASA/JHUAPL/SWRI))

Kanskje har den større månen Charon skylden, ifølge en nyhetsmelding fra University of Maryland. Den kan ha forstyrret de to søskenmånene sine, slik at de nå snurrer med stor fart rundt seg selv.

Signalene fra New Horizons tikker fortsatt inn med en fart på rundt en til to kilobit i sekundet. De beste og skarpeste bildene er ennå ikke overført. Forskerne har mye å glede seg til i månedene som kommer.

Referanse:

S.A. Stern m.fl.: The Pluto system: Initial results from its exploration by New Horizons, Science 16. oktober 2015, vol 350, issue 6258, doi:10.1126/science.aad1815.