Dette er Plutos fem måner. (Foto: NASA/M. Showalter)

De kaotiske månene til Pluto

Plutos måner er ikke som andre måner i solsystemet.

NASA-sonden New Horizons er sakte, men sikkert på vei mot Pluto. Den kommer sannsynligvis til å komme fram rundt midten av juli i år, etter å ha reist siden begynnelsen av 2006.

Men før vi får ekte nærbilder av Pluto og månene rundt denne forhenværende planeten, har amerikanske forskere analysert dette lille systemet i utkanten av solsystemet.

Fem måner

Pluto er ikke alene der ute. Dvergplaneten har fem måner: Hydra, Styx, Nix, Kerberos og Charon. Alle navnene er hentet fra gresk mytologi, og er oppkalt etter monstre og figurer som har noe med dødsriket å gjøre.

Charon er den aller største månen og er ikke veldig mye mindre enn Pluto selv. Pluto og Charon er i bundet rotasjon med hverandre. Dette betyr at både Pluto og Charon alltid viser den samme siden til hverandre, uansett hvordan systemet spinner.

Til sammenligning ser vi alltid den samme siden av vår egen måne fra jorden, men jorden spinner rundt sett fra månen.

Slik ser Pluto-systemet ut gjennom Hubble-teleskopets linser. (Foto: NASA/M. Showalter)

Kaotisk rotasjon

Pluto-Charon-systemets tyngdefelt påvirker de andre månene rundt dvergplaneten, noe som gjør at spesielt Nix og Hydra roterer rundt seg selv på uforutsigbare og kaotiske måter, mener forskerne.

Jorden har en veldig stabil rotasjon rundt sin egen akse, som heller rundt 23,5 grader.  Hvis rotasjonen ikke hadde vært stabil, og jorden hadde rullet rundt som en klinkekule ned en bakke, ville vi for eksempel ikke hatt stabile årstider.

Denne kaotiske roteringen blir forsterket av at Nix og Hydra ikke er runde baller, men avlange og elliptiske klumper.

Selv om rotasjonen er kaotisk, viser deg seg at Nix, Styx og Hydras baner er veldig stabile rundt Pluto-Charon-systemet. Disse månene har det som kalles baneresonans.

Månenes tyngdekrefter virker regelmessig inn på hverandre, og månene stabiliserer hverandre i sine baner. Dette gjør at banene er forutsigbare, og månene vil ikke krasje inn i hverandre.

Hubble

Forskningen er basert på bilder og målinger av Pluto-systemet som er tatt av Hubble.

Forskerne så også at månen Kerberos har en veldig mørk overflate. Foreløpig har vi bare teleskopbilder av disse månene, men om en måneds tid vil nærbilder av Pluto og månene bli sendt tilbake til jorden fra sonden New Horizon.

New Horizons ble vekket opp fra dvale rundt jul i fjor etter å ha reist 4,8 milliarder kilometer gjennom solsystemet.

Pluto sett av New Horizons den 12. mai i 2015. Sonden nærmer seg stadig. (Foto: NASA)

Referanse:

M. R. Showalter: Resonant interactions and chaotic rotation of Pluto’s small moons. Nature, juni 2015. DOI: 10.1038/nature14469. Sammendrag.

Powered by Labrador CMS