Barna kan gjerne plaske etter et måltid, i alle fall på grunt vann. (Foto: kado_09/Microstock)
Barna kan gjerne plaske etter et måltid, i alle fall på grunt vann. (Foto: kado_09/Microstock)

Spør en forsker: Trygt å bade med mett mage

Kan jeg bade rett etter at jeg har spist?

Published

Mange norske barn har ventet lange halvtimer eller timer på stranda etter følgende formaning fra foreldrene: Ikke svøm rett etter maten, da kan du drukne. Men har rådet noe for seg?

– Jeg ble også advart da jeg var liten. Men dette er nok i stor grad en myte, sier ernæringsfysiolog Therese Fostervold Mathisen ved Norges idrettshøgskole.

– Jeg har vanskelig å se for meg at noen drukner fordi de har spist og driver med vanlig sommerbading – som når jeg stuper uti, tar tre lengder i bassenget og går opp igjen for å legge meg på solsenga.

Avkrefter myten

Mathisen er doktorgradsstipendiat ved Seksjon for idrettsmedisinske fag og kan mye om hva mat og fysisk aktivitet gjør med kroppen.

Ut fra generell kunnskap om fordøyelsen ser hun ikke noen grunn til å la være å bade rett etter et måltid.

Kollega Bjørn Harald Olstad finner heller ingen fare. Han er universitetslektor ved idrettshøgskolen og tar doktorgraden i svømming.

– Forskningen jeg har sett avkrefter myten. Det er helt greit å bade etter maten, sier Olstad.

Det finnes lite forskning på dette, men en oppsummering i regi av det internasjonale livredningsforbundet ILSF konkluderer: Ingen har vist at spising øker risikoen for drukning.

Leger vil vente

Heller ikke Verdens helseorganisasjon nevner mat som en risikofaktor.

Likevel anbefaler en del leger fremdeles å vente med badingen etter et skikkelig måltid, som spesialist i allmennmedisin Kari Løvendahl Mogstad gjør i Dagbladet: «Når det gjelder matinntak og farer ved bading snakker vi selvfølgelig ikke om å spise en liten salat, men store mengder mat. Etter min mening er det imidlertid fortsatt et godt forslag å vente en halvtime med bading etter mat».

Therese F. Mathisen tror leger anbefaler folk å vente med å svømme etter maten fordi de vil være føre var.

– Når de er usikre, er de heller litt forsiktige enn å risikere å si noe som kan skade, sier hun.

Leger sier også at vi ikke skal drikke alkohol når vi tar antibiotika, selv om forskning viser at det ikke gjør noen skade. Er dette nok en legemyte?

Får ikke krampe

I Finland kunne Anu Koivisto uforstyrret hoppe i vannet rett etter et måltid. Hun hørte ikke om rådet om å vente før hun flyttet til Norge. (Foto: Olympiatoppen)
I Finland kunne Anu Koivisto uforstyrret hoppe i vannet rett etter et måltid. Hun hørte ikke om rådet om å vente før hun flyttet til Norge. (Foto: Olympiatoppen)

Når du spiser, endrer hjernen styringen av kroppen. Den prioriterer blodforsyning til fordøyelsen i magen og tarmene, ikke musklene.

Noen mener derfor at et stort måltid kan gi deg muskelkramper om du legger på svøm. Det stemmer ikke, ifølge Mathisen.

– Du kan få hold eller vondt i magen. Men muskelkramper skjer først på slutten av en lang, tøff økt der du har svettet mye, når muskelen blir sliten og det er dårlig saltbalanse i kroppen.

Er det noen som har forulykket i vann fordi de spiste først? Vi spør Anu Koivisto, ernæringsfysiolog ved toppidrettssenteret Olympiatoppen.

– Det har jeg aldri hørt om. Er dette en norsk myte?

Eksperten på ernæring og svømming er fra Finland, og der fikk hun ingen advarsel mot å bade rett etter maten.

Internasjonal myte

Myten er ikke helnorsk, for også britene lurer på om de må vente, ifølge BBC, som avkrefter drukningsmyten. Amerikanerne venter også, skal vi tro The New York Times, selv om en studie av drukninger i USA viser at færre enn én prosent skjedde etter et måltid. Avisa konkluderer med at rådet er en myte.

Koivisto kjenner ikke til at noen har fått problemer med å ta seg til land fordi de har spist for mye. Krampa tar deg i hvert fall ikke etter et større måltid.

– Det eneste jeg kan se som et faremoment, er at maten kan komme opp igjen. For eksempel hos barn som basker mye. Er du uheldig, kan du få oppgulp ned i luftrøret og problemer med å puste, sier hun.

Hopper du rett uti veldig kaldt vann kan kroppen få et sjokk og prioritere overlevelse framfor fordøyelse, forklarer Bjørn Harald Olstad ved idrettshøgskolen. Blodet går ut i musklene i armer og bein for å gi dem energi så du klarer å kjempe deg opp på land igjen.

Lukkemuskelen som normalt hindrer mageinnholdet i å gulpes opp i spiserøret, lukker seg ikke skikkelig. I verste fall kommer mageinnholdet opp i spiserøret og derfra kanskje også inn i luftrøret. Du kan trekke inn vann når du prøver å hoste det opp.

Men det skal noe til å drukne om du holder deg på grunt vann og kan sette beina under deg ved en slik reaksjon. Det er også konklusjonen til lege Ørn Terje Foss, som NRK har spurt.

Hard trening er unntaket

Selv en avkreftet myte kan ha noe sant i seg. Det kan være lurt å la maten synke før du setter i gang med hard fysisk aktivitet.

Det gjelder altså neppe noen slappe tak i sjøen. Men ved trening bør du være litt forsiktig, viser noe av idrettsforskningen.

Når det blir mindre blod i bein og armer fordi blodtilførselen styres mot fordøyelsen, kan du bli raskere stiv i musklene. Da greier du ikke å svømme like godt som normalt, forklarer Therese F. Mathisen ved idrettshøgskolen.

– Du kan også få det vi kaller blodsukkerblues – når musklene blir plutselig aktive og du samtidig er i ferd med å fordøye mat, kan blodsukkeret falle raskt, sier hun.

Rett etter at du har spist, er insulinet i blodet på sitt høyeste, og det gjør at sukkeret i blodet synker. Muskler i aktivitet tar dessuten opp ekstra mye sukker. Til sammen blir det mindre blodsukker i omløp.

– Du føler deg slapp. Det tar nok 15-30 minutter å komme over denne tilstanden, til kroppen har stabilisert blodsukkeret igjen.

 Slapphet og stive muskler kan være mer dramatisk i vann enn på land.

– Hadde du syklet fort, ville du også merket det. Men du kan ikke sette deg ned og hvile midt på havet. Du må komme deg til land.

– Ikke vent på stranda

Annen forskning viser derimot at matinntak forbedrer evnen. Idrettsutøvere på langtur spiser ofte litt underveis for å få nok energi.

Mengden mat er ikke uviktig. Anu Koivisto ved Olympiatoppen har selv vært aktiv svømmer på høyt nivå.

– Jeg spiste ofte rett før jeg gikk i bassenget. Så lenge det er lettfordøyelig mat som brødskiver og banan, går det bra. Vi unngår mye fett og fiber tett opptil trening.

Nå er jobben hennes å gi råd til andre svømmere.

– Vi anbefaler konkurransesvømmere å spise skikkelig et par timer før for å få best mulig effekt av treningen.

For feriebadingen er ventetida over: Svøm i vei etter maten.

– Det er ingen grunn til å vente med å plaske en stund på stranda, sier Anu Koivisto.