Petunia er en populær blomst i norske hager. Petuniaene, spesielt de hvite og purpurfargede, lukter best om natta. Da svermer nemlig insektene som bestøver og befrukter dem.

Å lukte godt på dagen ville da vært sløsing. Hvordan vet petuniaen at kvelden er kommet og at det er tid for å parfymere seg og lokke insekter?

Biologisk klokke

En gruppe biologer fra University of Washington har funnet koblingen mellom luktsleppet og den biologiske klokka til blomsten.

Både dyr og planter og til og med primitive skapninger som muggsopp og encellede organismer har denne biologiske klokka. Klokka drives av gener i arvestoffet som skrur seg av og på ettersom dagslys blir nattemørke i løpet av døgnet.

Den biologiske klokka gir oss døgnrytmer. Disse døgnrytmene styrer søvn, hormoner, kroppstemperatur, stoffskifte og mye annet.

Styres av gen

Forskerne har funnet fram til ett bestemt gen hos petuniaen som kalles LATE ELONGATED HYPOCTYL, LHY. Dette genet skrur seg på om dagen, altså når petuniaen kan spare på parfymen.

Forskerne spurte seg selv: Er det slik at dette genet faktisk hemmer produksjonen av godlukt på dagtid?

For å finne ut dette, laget de petuniaer der genet LHY ikke virket så sterkt. Og ganske riktig: Disse petuniaene laget godlukt også på dagtid.

Av- og på-bryter

LHY virker altså som en slags av-bryter for produksjonen av godlukten. Når LHY trapper ned mot kvelden, vippes bryteren i på-stilling.

Det skjer ved at et annet gen, ODORANT1 (ODO1), da får fritt leide til å sette i gang produksjonen av de søte luktene som lokker insektene og gleder hageeierne.

Designeravlinger

Genene LHY og ODO1 finnes også i de fleste blomsterplanter. Denne koblingen mellom genene LHY og ODO1 styrer trolig når andre blomster lukter best også, mener forskerne.

Hvis de kan kontrollere denne mekanismen, kan de også trolig endre når blomsten lukter best og hvor mye de skal lukte. Dette kan gi planter hjelp til bedre bestøvning og befruktning hvis insektene svermer til andre tider.

forskning.no har tidligere skrevet om hvor viktig insektene er for blant annet ville bær, frukt og kløverplanter.

Ikke bare vakre hageplanter kan dra nytte av slik forskning. Nyttevekster kan også få hjelp av denne kunnskapen, mener forskerne.

– En slik manipulering kan gjøre det mulig for oss å skape «designeravlinger», der utslippene [av luktstoffer] kan justeres for å tilpasse seg tidspunktet når de lokale bestøverne [insektene] er tilgjengelige, skriver de i fagartikkelen i Proceedings of the National Academy of Sciences, der studien er publisert.

Referanse:

Myles P. Fenske m.fl.: Circadian clock gene LATE ELONGATED HYPOCOTYL directly regulates the timing of floral scent emission in Petunia, Proceedings of the National Academy of Sciences, 29. Juni 2015