De fleste av oss forbinder radarteknologi med utstyr for å lokalisere skip eller overvåke flytrafikk. Teknologibedriften Novelda har vendt oppmerksomheten i en helt annen retning. De har utviklet en trygghetsalarm med små sensorer som baserer seg på nettopp radarteknologi.

– Utgangspunktet for prosjektet er eldrebølgen. Det blir flere eldre i dette landet, og vi lever lenger. Derfor er det behov for utvikling av ny teknologi som bidrar til at eldre med behov for bistand kan fortsette å bo hjemme så lenge som mulig og samtidig føle seg trygge på at de får hjelp når de trenger det, sier Dag T. Wisland.

Han er teknologidirektør i Novelda, som blant annet har utviklet ny overvåkingsteknologi til bruk i hjemmetjenesten. Hovedbyggeklossene i utstyret er små radarbrikker som monteres i boligen. Prosjektet er støttet av to regionale forskningsfond.

– Systemet er svært brukervennlig siden trygghetsradaren blir en del av omgivelsene og krever minimalt av brukeren. Sensorene skal hverken bæres på kroppen, aktiveres eller lades. Og sammenlignet med kameraovervåking vil en radarbasert løsning oppleves som mye mindre invaderende i privatlivet, sier Wisland.

Måler pust og puls

Sensorene registrerer bevegelser i boligen og gir – uten noen form for fysisk kontakt – og gir presis informasjon om posisjon og bevegelsesmønster. Dataene sendes til en analyseenhet, og dersom en person for eksempel blir liggende urørlig på kjøkkengulvet, blir det slått alarm.

Tester har dokumentert at sensorene er så følsomme at de kan måle pustebevegelsene til en person som sitter eller ligger i ro.

– Dette gjør utstyret svært godt egnet til å måle pust, puls og urolige bevegelser under søvn. Alt dette kan si noe om helsetilstanden til folk, forteller Stig Støa, prosjektleder hos Novelda.

Lærer seg mønstre

I tillegg til selve sensorene har forskerne utviklet det vi kan kalle et «intelligent selvlærende system», en programvare som analyserer store mengder informasjon fra radarbrikkene og lærer seg å identifisere avvik fra brukernes naturlige hverdagsmønster.

– Systemet vil kunne se om søvnen er dårligere enn før, om du sitter mer i ro enn det som har vært vanlig, om pusten er dårligere og å gi en rekke andre indikasjoner på at helsetilstanden er i endring. Og jo lenger dette selvlærende systemet får virke, jo mer presist og flinkere til å fange opp avvik blir det, forklarer Støa.

Novelda jobber nå videre med å finne samarbeidspartnere i helsesektoren som kan bidra til at trygghetsradaren blir testet ut i stor skala.

Skal se gjennom hud og vev

Mange unge teknologibedrifter sliter med å ta skrittet fra forskning og utvikling til kommersialisering av produktene de lager. Ofte står man der med en prototype og tom kasse og mangler ressurser til den oppgaven som kanskje er mest krevende av dem alle – å komme ut i markedet.

– Vi har vært svært bevisste på problemstillingen og har ansatt egne folk som har jobbet med kommersialisering og markedsføring parallelt med produktutviklingen, sier Dag T. Wisland.

Basert på utviklingsarbeidet bak trygghetsradaren har Novelda allerede lansert en søvnsensor i det internasjonale markedet.

– Vi er også i ferd med å utvikle mer avansert radarteknologi. Vi har dokumentert at vi er gode på å måle bevegelser nær menneskekroppen. Neste skritt er å utvikle sensorer som kan se inn i kroppen – gjennom hud og vev. Vi har fått støtte fra Forskningsrådet til å videreutvikle denne teknologien, som blant annet vil være godt egnet til å studere mekaniske bevegelser i hjertet, sier Wisland.