Oslo kommune har litt av hvert å holde styr på når det gjelder vanntilførsel og kloakk: 1550 kilometer vannledninger, 2250 kilometer kloakkrør og mer enn 100 pumpestasjoner.

Deler av denne infrastrukturen må selvsagt utbedres fra tid til annen for å unngå brudd og lekkasjer. Men hvordan kan man egentlig vite når et kloakkrør på Slemdal er modent for rehabilitering?

For Oslo kommune har avanserte statistiske modeller blitt en del av løsningen.

• Les også: Gi plass til vannet i byene

Rørdata i mengder

Før Vann- og avløpsetaten gjør utbedringer på en avløpsledning, filmer de innvendig for å få oversikt over hvordan det står til med rørene.

– Etter hvert har vi filmet ganske mange kilometer rør, og vi spurte oss selv om ikke dette var informasjon vi kunne bruke til å forutsi behovet for utbedring også i deler av nettet som vi ikke har filmet, forteller Arnhild Krogh, seksjonsleder for Vann- og avløpsetaten (VAV) i hovedstaden. 

Kommunen sitter nemlig også på en stor ledningsdatabase med oversikt over lengden på rørene, når de ble lagt, hvilke dimensjoner de har og hvilket materiale de er laget av. 

– Dermed oppsto ideen om å koble det vi visste fra deler av nettet med den store databasen. Tanken var at vi kunne overføre informasjon om tilstanden i bestemte deler av ledningsnettet til andre deler av nettet der rørene var omtrent like gamle, hadde samme dimensjon og var laget av samme materiale, forklarer Krogh.

Viktig kvalitetssikring

I samarbeid med Sintef og med støtte fra Regionale forskningsfond ble det først gjennomført et prosjekt for å se om dataene kommunen satt på virkelig kunne brukes til å lage en modell for å forutsi behovet for utbedring for hele avløpsnettet.

– Tidligere hadde etaten bare tegninger av ledningsnettet på papir, og da denne informasjonen ble digitalisert på slutten av 1980-tallet, ble det ikke lagt inn hvilket materiale rørene var laget av, sier Krogh.

Avdekket behov for oftere utbedring

Da datagrunnlaget var stort nok, utviklet forskere en avansert statistisk modell.

Basert på analyse av enorme mengder data om ledningsnettet, anslår modellen hvor store utskiftinger som bør gjøres, hvor de bør gjøres og når de bør gjøres. Modellen forteller også hvilke rørtyper Vann- og avløpsetaten må rette ekstra oppmerksomhet mot.

Hovedkonklusjonen er at etaten oftere må fornye avløpsnettet.

– Isolert sett kan du selvsagt si at utgiftene øker som følge av økt rehabilitering, men dette er altså nødvendig for å sikre innbyggerne i Oslo et godt og sikkert avløpssystem, sier Krogh.

– Samtidig vil vi se en positiv økonomisk effekt av at vi oftere kan sette inn tiltak før rørene går helt i stykker og vi må grave i gatene. Å fornye ledningene med å trekke en strømpe innvendig for å forlenge levetiden, er en billigere løsning enn å grave opp og legge nytt.

Bedre pumpeovervåking

Vann- og avløpsetaten i Oslo samler også inn informasjon om blant annet temperatur, energiforbruk og hvor mange timer pumpene går. Dette kan si noe om når slitedeler må skiftes ut.

– Tidligere har vi skiftet deler etter bestemte tidsintervaller, nå beveger vi oss over mot en praksis der analyser av overvåkingsdata i større grad gjør oss i stand til å foreta utskiftinger basert på utstyrets faktiske tilstand, sier Krogh.

– Ikke for seint, men heller ikke for tidlig.

Krøll med klor

Et vikitig tema for forskerne har vært sikkerhet. Mange osloboere husker sikkert en hendelse fra 2011, da en slange mellom klortank og doseringsutstyr sprang lekk og ufortynnet klor etter hvert fant veien ut i Akerselva.

– Hadde vi hatt samme overvåking i 2011 som vi har nå, ville dette sannsynligvis ikke ha skjedd. I dag har vi nivåmålere på alle klortankene, slik at alarmen går umiddelbart dersom innholdet i tanken synker fortere enn normalt.

Vann- og avløpsetaten har også gjort forsøk med bruk av trådløs kommunikasjon som supplement til de faste linjene som brukes til kontinuerlig overvåking av vannkvalitet, vanntrykk, vannmengde og lignende.

Informasjonssikkerhet har blitt stadig viktigere for etaten, og en sjekkliste utviklet for etaten har også nylig Mattilsynet brukt når de har spurt andre norske vannverk om i hvilken grad man fokuserer på informasjonssikkerhet.