Flere kvinner enn menn tar høyere utdanning. I 2014 var det for første gang flere kvinner enn menn som tok doktorgraden i Norge. Men til tross for dette, er det også her til lands færre kvinnelige førsteamanuensiser og professorer enn mannlige.

Dessuten er det lettere å bli toppforsker for menn.

Kvinner er også i flertall blant de deltidsansatte i akademia, og har mer undervisningsansvar. 

Midlertidige stillinger og grenseløs arbeidstid rammer kvinner hardere. Flere kvinner enn menn klarer ikke seigpiningen med å gå flere år i uvisshet i midlertidige ansettelser. De forsvinner heller ut fra akademia, ifølge en tidligere kartlegging som bladet Forskerforum har gjort.

Mangler uformelle nettverk

Nå har en amerikansk gruppe av bedriftsledere og akademiske ledere lansert en syvpunktsplan for å få bukt med ubalansen. Blant punktene er fleksibelt barnepass, midler til å ansette ekstra hjelp, interne likestillingsplaner og nye databaser over kvinner i medisin og ingeniørfag.

– Det er flott at man ønsker å ta kjønnsubalansen i forskningsverdenen på alvor, men jeg mener nok at dette er tiltak som befinner seg på overflatenivå, sier forskningssjef Cathrine Egeland ved Arbeidsforskningsinstiuttet til forskning.no.

– Det største problemet med akademia er den flytende tidskulturen, som rammer kvinner hardere, sier hun.

Menn får raskere faste stillinger ved universitetene enn kvinnelige forskere. Dette kan skyldes at menn i større grad er med i uformelle nettverk med eldre, mannlige professorer, som gjør det lettere for dem å få faste stillinger i akademia, ifølge britisk forskning.

– Kvinner mangler i større grad disse uformelle nettverkene, sier Egeland.

Grenseløs arbeidstid

Forskningen hennes peker i retning av at kjønnsubalansen skyldes grenseløsheten og den manglende reguleringen av arbeidstiden og arbeidsvilkårene. 

– Akademia har en annen, mer flytende tidskultur enn resten av arbeidslivet, og kjønnsubalansen er trolig blant annet en konsekvens av dette, sier Egeland. Ifølge henne er kvinner ved norske universiteter og høyskoler i større grad enn menn nødt til å gjøre arbeidsoppgavene sine i arbeidstiden. Mennene ser ut til å være friere til å jobbe utover kveldene, selv om de har familie.

– Dette gir kvinner andre konkurransebetingelser enn menn. For å gjøre karriere i akademia må man posisjonere seg, sier hun, og drar opp publisering som eksempel.

– Undervisning bør veie mer

Det gjør ikke saken enklere at kvinner oftere har stillinger med mer undervisning. 

– Skal man oppnå bedre kjønnsbalanse blant for eksempel professorene, tror jeg heller at man burde se på om ikke nettopp undervisning burde veie mer når det er snakk om opprykk, foreslår Egeland. 

Siteres sjeldnere

Ubalansen mellom kjønnene viser seg også i antall kvinner som er invitert til å holde foredrag på konferanser, andelen av tilskudd som blir gitt til kvinnelige forskere, og mer slitasje hos kvinner på alle trinn i karrierestigen.

Kvinnelige forskere siteres også mindre enn menn, viser en tidligere kanadiske studie. Det kan komme av at det er færre eldre, kvinnelige forskere. Studien viser at menn dominerer i siteringer av andre forskere i de aller fleste land i verden. 

Kilde:

Kristin A. Smith mfl: Seven Actionable Strategies for Advancing Women in Science, Engineering, and Medicine. Cell Stem Cell. 5. mars. Sammendrag.