Kvinnelige forskere siteres mindre enn menn

Kjønnsforskjeller gjennomsyrer den internasjonale forskerverden. Kvinner skriver færre artikler, som siteres mindre av andre forskere.
12.12 2013 05:00


Kvinner er i klart mindretall i de aller fleste fagfelt, viser ny studie basert på mer enn fem millioner vitenskapelige publikasjoner.

Mer enn fem millioner vitenskapelig artikler skrevet mellom 2008 og 2012 fra alle typer fagfelt inngår i ny studie. Den viser at det er langt fram til likestilling i forskningen.

Kvinner produserer færre vitenskapelige artikler i de fleste land og innenfor de fleste fagfelt.

- Det er kjønnsgap i nesten alle land i verden, sier Vincent Larivière ved University of Montreal i Canada til forskning.no.

Larivière er en av forskerne bak den nye studien, som er publisert i tidsskriftet Nature.

Siteres sjeldnere

Studien viser dessuten at artikler med kvinner som forfattere siteres mindre av andre forskere.

Sitering er et mye brukt mål på kvalitet og hvilket gjennomslag forskningen får innenfor eget fagfelt.

Resultatet er det samme om man ser på artikler med én eller flere forfattere.

Rekkefølgen på forfatterne viser hvem som har bidratt mest. Forskeren som står først eller sist i rekkefølgen er gjerne den som har ledet arbeidet.

Studier der kvinner er første eller siste forfatter siteres i gjennomsnitt sjeldnere enn artikler der menn har tilsvarende plassering.

Ikke godt nytt


Vincent Larivière ved University of Montreal.

Vincent Larivière ved University of Montreal sier at resultatene på ingen måte er godt nytt.

- Da vi startet dette prosjektet, håpet vi at resultatene ville være mer positive, medgir han.

Studien har ikke hatt til hensikt å gi årsaker til hvorfor forskning utført av kvinner tilsynelatende har mindre gjennomslag enn forskning utført av menn.

Larivière viser imidlertid til flere mulig forklaringer.

Én årsak kan være at tidligere tiders kjønnsbarrierer gjør at det er færre eldre enn yngre kvinnelige forskere. Etablerte forskere har ofte sterkere posisjoner i forskningsfeltene og siteres hyppigere.

Det kan også være en rekke økonomiske og sosiale årsaker til at kvinner ikke har samme mulighet til å rendyrke forskerkarrieren som menn.

Den kanadiske forskeren sier at studien heller ikke gir grunnlag for å avvise at rene fordommer mot kvinnelige forskere kan spille en rolle.

- Dersom det hadde vært en enkel løsning på dette, hadde det vært presentert for lenge siden, sier Larivière.

Antall gir poeng

I mange land, inkludert Norge, brukes antall publiserte artikler som en målestokk på hvor flinke forskere er, og som grunnlag for å tildele penger til forskning.

Dette har vært kritisert for å ikke fremme kvalitet, og antall siteringer per artikkel er lansert som et alternativ. Også i Norge har dette vært foreslått.

Den nye studien antyder at man bør være oppmerksom på at dette kan få uheldige effekter for likestillingen, i og med at kvinner siteres mindre enn menn.

Nettverk viktig

Internasjonalt samarbeid blir stadig viktigere innenfor alle vitenskapelige fagfelt.

Studien viser at kvinner oftere samarbeider med andre forskere fra eget land, mens menn oftere samarbeider internasjonalt.

- Mange kvinnelige forskere sier at de ikke har tid til å reise på konferanser, fordi de ikke kan være borte fra familien så lenge, påpeker Larivière.

Dersom kvinner deltar på færre internasjonale konferanser, kan det gå ut over muligheten til å knytte seg til internasjonale forskningsnettverk.

Larivière sier at på dette punktet kan man vurdere spesielle tiltak som gjør det enklere for kvinnelige forskere å reise mer.

30 prosent av vitenskapelig produksjon

Utregnet som andel av artikler står kvinner for mindre enn 30 prosent av den vitenskapelige produksjonen, mens menn står for mer enn 70 prosent.

Larivière peker på at de nordiske landene er kjent for likestilling, men at forskjellene finnes også her. Norge ligger omtrent på det globale gjennomsnittet.

Fra et kjønnsperspektiv kommer land i Øst-Europa og Latin-Amerika best ut. Blant land med nesten likhet i produksjon mellom kvinnelige og mannlige forskere er Argentina, Romania og Tsjekkia.

I Ukraina har kvinner høyere vitenskapelig produksjon enn menn.

Skjevhet i alle fagfelt

Studien gir oversikt over et stort antall fagfelt. Skjevheten går gjennom nesten alle fagfelt innenfor både naturvitenskap og humanistiske fag.

Kjønnsbalansen er ganske jevn i fagfelt som pedagogikk, språk og psykologi.

Kvinnelige forskere er kun i flertall i noen få fag, ofte de som er knyttet til omsorg, som sykepleievitenskap.

Referanse:

Vincent Larivière mfl: Global gender disparities in science, Nature, 11. desember 2013.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse