Spørreundersøkelsen skal gjennomføres i Burundi, Nepal og Guatemala- tre land sodm er helt ulike med tanke på kultur, kjennetegn på konflikten og fredstiltak som er gjennomført. (Foto: Sintef)
Spørreundersøkelsen skal gjennomføres i Burundi, Nepal og Guatemala- tre land sodm er helt ulike med tanke på kultur, kjennetegn på konflikten og fredstiltak som er gjennomført. (Foto: Sintef)

Nytt fra akademia: Hvordan skape en god fredsavtale?

Forskere skal finne ut av hva fredsavtaler etter borgerkriger bør inneholde for å bli respektert.

Published

Fakta

Prosjektet “Attitudes for peace” løper fra 2015-2017 og er finansiert av Fripro-programmet til Norges forskningsråd. Sintef leder prosjektet, som er et samarbeid med forskere fra PRIO og UCL.

Fokus i prosjektet er samspillet mellom politiske institusjoner, væpnet konflikt og individuelle holdninger. Prosjektet skal svare på to spørsmål: Hvordan påvirker ulike fredstiltak politisk tillit i postkonflikt-samfunn, og hva er sammenhengen mellom støtte til institusjoner og varig fred? 

De tre landene som skal undersøkes spesielt er Burundi, Guatemala og Nepal.

Hvilke oppfatninger har vanlige folk om fredsavtaler, maktfordeling, amnestier og sannhetskommisjoner i oppgjøret etter en borgerkrig?

Forskere har mange teorier om fredsavtaler. Men de vet lite om hva innbyggere i tidligere konfliktområder tenker om tiltak som blir satt i gang for å skape fred. Har folk tillit og føler de seg trygge, eller opplever de å bli ekskludert og marginalisert? Og er det i så fall fare for at krigen kan komme til å starte opp igjen?

Dette vil nå forskere fra Sintef, Institutt for fredsforskning (PRIO) og University College, London (UCL) undersøke.

Karin Dyrstad i Sintef mener resultatene kan skape føringer i hvordan fredsavtaler bør utformes og eventuelt revideres.

– Hvis for eksempel alle de spurte skulle mene at rettsoppgjør er bedre enn amnestier, og at de er kritiske til selve fredsavtalen, bør man jo ta hensyn til dette, sier Dyrstad.

Borgerkriger med fredsavtaler

Dyrstad forteller at de vil gjennomføre en spørreundersøkelse i tre land som har hatt borgerkrig: Burundi, Guatemala og Nepal.

– Disse landene er helt ulike med tanke på kultur, kjennetegn på konflikten og type fredstiltak som har blitt iverksatt. Men de har alle hatt borgerkriger som ble avsluttet gjennom signering av fredsavtaler, sier hun.

– Dersom spørreundersøkelsen avslører likheter på tvers av landene kan dette være generelle funn som kan gjelde i alle land som har hatt borgerkrig.  

Kan krigen blusse opp igjen på grunn av misnøye?

De tre landene har ulike trekk i fredsavtalene som er nedtegnet mellom regjering og opprørere. De har også ulike typer valgordninger og institusjoner.

Det er fred i alle landene i dag. Likevel forventer forskerne å finne større motsetninger i Burundi siden det var det siste landet som undertegnet fredsavtale (2008).

– I Burundi utspilte konflikten seg mellom etniske grupper. Det vil være interessant å undersøke forskjeller i holdninger mellom gruppene. Kanskje de som tilhører samme etniske gruppe som opprørerne vil ha en annen holdning til avtalen enn det majoriteten har? I så fall vil det være et viktig funn, sier Dyrstad.

Hun forklarer det med at en del avtaler gir bedre rettigheter og større innflytelse til minoritetsgrupper, og fort kan få mer støtte i disse delene av befolkningen.

– Samtidig kan man tenke seg at andre er kritiske og mener at avtalen ikke går langt nok, seir hun.

– For at en fredsavtale skal fungere, bør alle grupper støtte den - uansett hvilken side man har stått på tidligere.

Kan skape føringer

2015 vil gå med til planlegging av prosjektet. Forskerne skal blant annet se på internasjonale spørreundersøkelser, undersøke om tidligere fredstiltak påvirker nivået av politisk tillit i landene- og om politisk tillit påvirker sannsynligheten for ny konflikt.

Forskerne går i gang med sin egen datainnsamling neste år, der lokale representanter skal gjøre selve innsamlingen.