Det vi vet om hvordan nanomaterialer påvirker miljøet, må nanoutviklere ta med i sitt arbeid, mener forskere. (Foto: Science Photo Library)

Hva skjer når nanomaterialer går i kloakken?

Det finnes ikke klare regler for hvordan nanomaterialer skal kastes. Nå skal forskere finne ut av hvordan materialene påvirker miljø og helse.

NorNANoREG (2014-2017)

Partnere er Norsk Institutt for luftforskning (NILU), Sintef, Universitetet i Bergen (UiB), Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Senter for biosikkerhet (GenØK) og Comet Biotech (CBT). I tillegg er SafeNano Norway representert. Prosjektet er finansiert av EU, partnerne selv og Forskningsrådets program NANO 2021.

NanoWASTE (2014-2018)

Partnere er NIVA, BIOFORSK, Det danske tekniske universitetet (DTU) og Imperial College. I tillegg er Miljødirektoratet, Norsk vann og Trondheim kommune med og vil være involvert i forbindelse med testing hos sluttbruker.

Prosjektet er finansiert av Forskningsrådets program NANO 2021.

NANO2021

Forskningsrådets store program NANO2021 skal løfte den nasjonale kunnskapsbasen på nanoteknologi, legge grunnlag for næringsutvikling og møte utfordringer knyttet til energi, miljø, helse, mat, hav og bruk av naturressurser.

 Kloakkslam blir ofte brukt til gjødsel på åkrene og avløpsvann blir brukt til å vanne plener og blomsterbed. Men hva skjer når nanomaterialer går gjennom kloakken?

– Mengden menneskeskapte nanomaterialer i forbruksvarer bare fortsetter å øke. Vi må finne effektive rensetiltak for nanopartiklene, sier seniorforsker Andy Booth ved Sintef, som leder det norske prosjektet NanoWASTE.

– Derfor er det nødvendig å finne ut hva som skjer når fabrikkerte nanomaterialer kommer inn i kloakkrenseanleggene.

Forskerne skal studere hvordan materialene blir transportert gjennom kloakken og ut i naturen, og hvordan de opprører seg i renseanleggene og miljøet for øvrig.

De skal foreslå regler for bruk av nanomaterialer i forbruksartikler, og hva som bør skje når de kastes.

Prosjektleder Maria Dusinska. (Foto: NILU)

Prosjektet er en del av en større satsning på regulering og sikkerhet rundt nanoteknologien.

Dagens regler passer ikke

Nanomaterialer har mye større overflate per vektenhet enn vanlige materialer. Det gjør at de oppfører seg annerledes og er vanskeligere å håndtere.

I dag er produksjon av og risiko ved nanomaterialer underlagt lover og regler om forurensning, arbeidsmiljø og produktkontroll. I tillegg finnes det egne regler for kosmetikk, farmasi og næringsmidler.

Men disse regelverkene er ikke egnet for nanoteknologien. Derfor stopper også bruken av nanomaterialer opp fordi industrien mangler klare regler.

Også EU-kommisjonen har hatt nanomaterialer høyt oppe på dagsorden lenge.

Prosjektleder Andy Booth. (Foto: Sintef)

I fjor startet et stort EU-prosjekt om ansvarlig utvikling av nanoteknologi, NANoREG. Mer enn seksti aktører fra seksten land, deriblant Norge deltar. Målet er å finne fram til felles måter å vurdere hvordan fabrikkerte nanomaterialer påvirker miljø og helse.

Utvikler nye metoder

Den norske delen av NANoREG-prosjektet vil i tillegg ta for seg oppgaver som er spesifikke for helse, miljø og sikkerhet i Norge.

Standardisering står sentralt. Både utviklingen av nanomaterialer og sikkerheten rundt dem mangler fysiokjemisk standardisering. Nye metoder må utvikles.

– En slik standardisering er nødvendig for å forstå og avgrense helse- og miljømessig påvirkning, sier Maria Dusinska som leder det norske prosjektet.

Hun er seniorforsker ved Norsk institutt for luftforskning (NILU).

– Prosjektet NANoREG vil bidra til mer kunnskap og derved gi grunnlag for raskere og bedre beslutninger for forsvarlig anvendelse av fabrikkerte nanomaterialer, sier spesialrådgiver Dag Høvik i Forskningsrådet. Han er norsk ekspert i EUs programkomite for Nanoteknologi, avanserte materialer, bioteknologi og avansert vareproduksjon og prosessteknologi.

Powered by Labrador CMS