Denne bakterien kan ha lagt seg til å sove da Harald Hårfagre var konge i Norge, og våkner en dag du står og lager ris eller pasta på kjøkkenet. Resultatet kan bli kvalme, oppkast, magesmerter og diaré. Bildet viser Bacillus licheniformis som kommer ut fra sporeskallet og er tatt gjennom scanning-elektronmikroskop av Antje Hoenen (SEM Lab, UiO) og Elisabeth H. Madslien (Forsvarets Forskningsinstitutt).
Mest lest på forskning.no i 2014
Dette er de mest populære artiklene i året som gikk: bakterier som sover i tusen år, kronisk trøtthet blant revmatikere og en oppfordring om å få kritisk tenking inn i skolen.
Tornerosebakteriene sover i tusen år og våkner opp i ris som har stått for lenge på kjøkkenbenken. Bakteriene tåler koking, tørking, stråling og antibiotika. Men vi tåler dem ikke, og kan få diare og oppkast.
Bakteriene er en utfordring for matindustrien, som har funnet fram til måter å ta knekken på dem, ved å lure dem til å våkne. For når de er våkne, tåler de ikke oppvarming og blir ufarlige.
På ditt eget kjøkken kan du ganske enkelt unngå bakteriene ved ikke å la rester av ris og pasta bli stående kjøkkenbenken. La maten kjølne, og sett den deretter inn i kjøleskapet, som skal være 4 grader eller kaldere.
Kronisk trøtthet, eller fatigue, rammer brått og uventet. (Foto: Scanpix, Berit Roald)
2. Revmatikere blir stemplet som late
Trøttheten rammer brått og uventet, og du sovner over frokostbordet. Noen dager orker du ingenting, mens andre dager går bedre.
De som er rammet av Sjøgrens syndrom, en kronisk revmatisk sykdom, møter ofte lite forståelse hos helsepersonell. Et vanlig råd er å trene.
Professor Anne Marit Mengshoel forsker på Sjøgrens syndrom og hvordan pasientene opplever denne trøttheten. Hun sier: – Jeg tror at den norske treningskulturen har drevet det for langt med et bilde av at fysisk aktivitet hjelper, nærmest uansett. Dette er en sykdom som varierer, det er dager der en er for syk til å trene. Pasientene har behov for at både helsepersonell og vanlige folk forstår og aksepterer at en kan behøve en liten time-out, og at dagsformen varierer.
En drøm om kritisk tenkning: Ungene lærer ikke bare at Mount Everest er verdens høyeste fjell – de lærer også hvordan de kan vite dette. Slik er det dessverre ikke. (Foto: Colourbox)
3. - Få kritisk tenkning inn i skolen
“Samtaler med de døde, vaksineskepsis, homøopati – det er lett å finne saker å sutre over: Folk synes å stole blindt på udokumenterte metoder og fantastiske forklaringer. Men hva er løsningen? Hvordan får vi folk til å tenke kritisk?
Ved å innføre kritisk tenkning som skolefag.”
Slik begynner kommentaren av Erik Tunstad, og dette er den tredje mest leste saken i 2014. Den er lest av mange - og likt og delt i hopetall.
Tunstad var fagredaktør da forskning.no startet opp i 2002. Han sluttet etter noen år for å bli høgskolelektor i naturvitenskap på Høgskolen i Buskerud og Vestfold, og for å skrive bøker om evolusjon og Darwin. I 2014 kom han tilbake til forskning.no som gjestespaltist.
Forsøk på mus viser at periodevis slanking tuller til den biologiske klokka og kan faktisk gjere deg feitare. (Foto: Colourbox)
4. Slankar seg feitare
Trening, diett, kropp, fedme, overvekt og metoder for å endre kroppen - dette er temaer som blir mye lest i alle medier. forskning.no går grundig til verks og skriver om hva forskningen kan fortelle oss om hva som virker og hva som ikke gjør det.
I den fjerde mest leste artikkelen er temaet jojo-slanking. Fenomenet der vi starter på en diett - gjerne den nyeste på markedet, går ned litt og så gir opp og går opp. Norske forskere har sett på denne typen vektreduksjon og har - deprimerende nok - funnet at perioder med lavt inntak av mat kombinert med perioder med ubegrenset inntak, fører til vektøkning. Studien handlet om mus, og forskerne vil ikke si at resultatene gjelder for mennesker. Men de roper varsko.
Genundersøkelser av polynesiere har vist at befolkningen stort sett stammer fra sørøstasiatiske utvandrere. Disse skal ha emigrert for rundt 5000 år siden, og spredte seg østover på de polynesiske øyene. Påskeøya skal ha blitt kolonisert av polynesierne rundt 1200 e.Kr.
5. Gener fra amerikanske indianere funnet på Påskeøya
Thor Heyerdahl kjempet hardt for gjennomslag for teorien hans om at indianere fra Sør-Amerika var de første til å befolke de polynesiske øyene i Stillehavet. Da genteknologien kom, ble Heyerdahls tanker motbevist. Genundersøkelser viste at befolkningen på Påskeøya stammer fra utvandrere fra den andre kanten, Sørøst-Asia.
Men i oktober kom studien som viste at amerikanske indianere var på Påskeøya, bare kort tid etter at øya var blitt befolket av sørøstasiater.
Norske forskere undersøkte DNA-materiale fra Påskeøya, og de fant at 8 prosent kunne spores tilbake til den amerikanske urbefolkningen. Det store spørsmålet er: hvordan kom de seg dit?
Erik Thorsby, professor i immunologi ved Universitetet i Oslo, mener at det er mest sannsynelig at polynesierne reiste til Sør-Amerika, og tok med seg amerikanske indianere tilbake til Påskeøya.
Tydelig forskjell: Til venstre tarmene til en frisk person og til høyre tarmene til en IBS-pasient, 60 minutter etter at de har fått laktulose. De hvite områdene viser at personen med IBS har vesentlig mer væske i tynntarmen. (Foto: Ragnhild Undseth)
6. Første synlige bevis for irritabel tarm
Det var lenge vanlig å forklare den svært vanlige tarmlidelsen IBS som et psykisk problem. Men en ny norsk studie viser at tarmene til folk med IBS reagerer annerledes på mat.
IBS er en vanlig og plagsom lidelse. Du har tarmsmerter, oppblåst mage og diaré eller forstoppelse, og plagene kan blir så store at det påvirker livskvaliteten. Men lidelsen kan ikke dokumenteres og det finnes ingen effektiv behandling.
Røntgenlege Ragnhild Undseth undersøkte tarmene til IBS-pasienter i en MR-maskin. Der så hun at tarmene deres reagerer unormalt i møte med enkelte helt vanlige, men tungt fordøyelige karbohydrater. Dette er første gang IBS er dokumentert.
Foreløpig vil ikke den nye kunnskapen gjøre noe stor forskjell for de som har IBS. Men de gir mer innsikt i en plagsom lidelse.
En ny studie tyder på at man tar opp noenlunde samme mengde nikotin i blodet fra e-sigaretter og vanlige sigaretter. (Foto: Colourbox)
7. Er e-sigaretter helseskadelige?
E-sigaretter har på kort tid blitt svært populære. Men er de ufarlige?
I en artikkel vi fikk av våre danske kollegaer i Videnskab.dk, diskuterer forskere helsegevinster og -farer ved e-sigarettene. Nikotinen i sigarettene er vanedannende, og gir økt fare for blodpropp. Lungene blir mindre påvirket enn av vanlige sigaretter, men kan kanskje allikevel gi skader. Dampen ser ut til å være ufarlig i små doser, men man vet ikke hvordan den virker på helsen i større mengder over flere år.
Forskerne er slett ikke enige om hvor helsefarlige e-sigarettene er. De har vært på markedet i kort tid, og det finnes derfor ingen studier som sier noe om langtidsvirkningene.
En analyse av 63 ulike studier antyder en sammenheng mellom analytisk intelligens og religiøs tro, skal vi tro forskerne. (Foto: Colourbox)
8. Sammenheng mellom religiøs tro og lavere intelligens
En gjennomgang av 63 vitenskapelige studier førte amerikanske forskere til denne konklusjonen: Lavere intelligens og tro henger sammen.
Forskerne mener at analysen deres forteller at jo høyere analytisk intelligens en person har, desto mer sannsynlig er det at personen vender ryggen til religion.
De tror personer med høy intelligens har større forutsetninger for å motstå press, og at de derfor velger bort religion.
Artikkelen kommer fra NRK Viten, som forskning.no samarbeider med, og kan leses her.
Forsøk med mus viste at større doser av kunstig søtstoff, som blant annet finnes i mange leskedrikker, gir endret tarmflora og glukoseintoleranse, som igjen kan gi diabetes, hjerte- og karsykdommer og overvekt. (Foto: iStockphoto)
9. Kunstig søtstoff endret tarmbakteriene
Det har lenge vært diskutert om kunstige søtningsstoffer er bra for deg. I høst kom en studie fra USA som viste at søtstoffer som sakkarin og aspartam, endret sammensetningen av bakterier i tarmen, det som kalles tarmfloraen. Endringene førte til at det oppstod glukoseintoleranse, som kan føre til både overvekt og diabetes.
Sju mennesker og mange mus fikk svært høy dose av kunstige søtningsstoffer - tilsvarende 40 bokser med lettbrus per dag. Deretter ble tarmfloraen deres undersøkt, og det viste seg at den var endret, noe som også kan gi overvekt.
Studien er liten, men interessant, mener Merete Eggesbø fra Folkeinstituttet.
Sunne vaner gir en god hukommelse – også hvis du har Alzheimers sykdom. (Foto: Colourbox)
10. Alzheimer-pasienter fikk hukommelsen tilbake
Pasienter med Alzheimers opplevde positiv framgang i et amerikansk forskningsprosjekt. Ti personer med sykdommen ble satt på et behandlingsprogram med mange komponenter, blant annet omlegging av kosthold, bedre søvnvaner, trening, tilskudd av melatonin og reduksjon av stress. Behandlingen var tilpasset hver enkelt person.
Dette var de ti mest leste. Helse og livsstil er mest populært, men forskning.no publiserer artikler om langt flere temaer. Artikler om naturvitenskap, miljø, landbruk, samfunn, barn, dyr og kultur er også godt lest, selv om de ikke når helt til topps.
Vi skriver om så å si alle temaer det blir forsket på. Du kan finne det du er mest interessert i på hovedmenyen, og klikke deg nedover på temakartet. Eller skrive ditt favorittema inn i søkefeltet.
Eller bare vente … det kommer rykende ferske nyheter hver dag.
