Det er adventstid på forskningsstasjonen Maudheim i Antarktis. John Giæver og besetningen har vært isolert lenge på stasjonen. Det har gått et år siden de satte sin fot på isbremmen. Jula nærmer seg, en jul som igjen må feires langt hjemmefra.

Et lyspunkt i adventstida blir Luciafeiringen .

Ekspedisjonsleder John Giæver ser ut som han blir tatt på sengen av Sankta Lucia, alias Stig Hallgren, med et brett nylagde Luciaboller.

På denne tiden var kanskje ikke Luciafeiring vanlig i Norge. Den moderne Luciafeiringa oppsto i Sverige på slutten av 1800-tallet og i 1927 ble det første Luciatoget arrangert i Stockholm. Siden da har Luciafeiring blitt en viktig del av adventstida i Sverige.

Hallgren var svensk fotograf og altmuligmann på Maudheimekspedisjonen, og kom til Antarktis i 1950, altså da ekspedisjonen var inne i sin andre sommer.

Skipet «Polarbjørn» kom hver sommer med nye forsyninger, og noen av mannskapet ble byttet ut. Hallgren hadde altså nylig ankommet da dette bildet ble tatt. 

Bildet vitner om at her har kreative sjeler trådd til. Parykken er laget, for den sto sannsynligvis ikke på lista over utstyr som skulle sendes til Antarktis. Det samme er nok den hvite skjorten og lyskransen Sankta Lucia bærer på hodet.

Improvisasjon var vanlig på ekspedisjoner, de brukte det de hadde for hånda. På lange ekspedisjoner var det også vanlig og både kle seg ut, lage sketsjer, synge sanger og lignende for å holde humøret oppe. Så isolert som de var, så måtte de sjøl stå for underholdninga, noe mange bilder i Norsk Polarinstitutts bildearkiv vitner om.

To kilometer tykk is

Den norsk-britisk-svenske ekspedisjonen til Antarktis i 1949-1952 var den første internasjonale forskningsekspedisjonen til Antarktis. Ekspedisjonen kom tilbake i 1952 med enestående resultater hvor blant annet seismiske målinger fastslo at isen i noen områder var over 2000 meter tykk.

Ekspedisjonen var utfordrende, og John Giæver fra Norsk Polarinstitutt måtte håndtere flere kritiske situasjoner.

En geolog fikk en steinsplint i øyet, og for å beholde synet på det andre øyet, måtte det skadede øyet fjernes. Øyeamputasjonen ble utført av ekspedisjonslegen med hjemmesnekrede instrumenter og med forskere som operasjonspersonell.

Mann på isflak

Det som nok preget ekspedisjonen mest var en beltevogn som raste ut i sjøen i februar 1951. Tre omkom. Den svenske fotografen Stig Hallgren, Lucia fra bildet over, overlevde. Han måtte gjennom en umenneskelig svømmetur i det iskalde vannet før han klarte å komme seg opp på et stort isflak, ved hjelp av tollekniven han hadde i beltet.

Her trådde han rundt for å holde varmen og ropte på hjelp. Til alt hell ble han hørt av telegrafisten Rogstad som var blitt urolig og dro ned til iskanten for å se etter beltebilen.  En redningsaksjon ble igangsatt, men det skulle ta tid. Det var fire meter fra iskanten og ned i sjøen på laveste punktet. Isflaket Hallgren befant seg på, var på tur utover fra isbremmen, og det måtte en båt til for å redde han. De hadde en dorry, en tung sjøgående båt på stasjonen Maudheim som lå noen kilometer unna, men den var begravd under flere meter hardpakket snø. 

Mennene på stasjonen jobbet så hardt at de flere måtte spy underveis. En kamp mot klokka. Hvor lenge kunne Hallgren holde ut på isflaket, og hvor langt kunne isflaket drive av sted på den tida det tok dem å få ut båten. Timene gikk, og omsider hadde de fått trukket båten til iskanten og fikk lempet den utfor iskanten og i sjøen. Sledene båten ble trekt på knustes til pinneved i det båten traff sjøen, men båten holdt.

Dermed var det å ro etter isflaket med Hallgren som var ført med strømmen ut av Norselbukta, og nå var ute av syne. Mennene rodde for livet, og etter 13 timer ble Hallgren berget om bord i båten og fikk varme klær.

Artikkelen er oppdatert 29.12.14.

Referanser:

 John Giæver: Maudheim. To år i Antarktis. 

Les mer om Maudheim-ekspedisjonen på Polarhistorie.no

Se flere bilder fra ekspedisjonen i Norsk Polarinstitutts bildearkiv.