Annonse
Småblank er vanligvis 15 til 20 centimeter lang og veier mellom 30 og 80 gram. De store brystfinnene til småblanken viser tydelig at dette er en superlaks som trives best i strie stryk. (Foto: Per Harald Olsen)

Livet blir for lett for ekstrem-laksen

Verdens minste laks liker å bo i stryk og fossefall. Derfor er den sårbar mot endringer. Kraftutbygging i Namsenvassdraget har tæret hardt på bestanden.

Publisert

Småblank er en type laks som oppholder seg i de strieste og mest ugjestmilde delene av elva.

Fisken, også kalt namsblank, er verdens minste laks og vandrer ikke ut i havet slik som sine slektninger. Den tilbringer istedet hele livet sitt i elva, nærmere bestemt i øvre del av Namsenvassdraget.

Sårbar for reguleringer

I årtusener har den levd akkurat her, og tilpasset seg et liv i de strieste delene av elva, ved stryk og fossefall. De uvanlig store brystfinnene gjør at den kan leve og trives i områder som ingen andre fisker kan oppholde seg i.

Småblanken trives imidlertid ikke i stille vann.

Fiskens tilpasning til mer ekstreme vannforhold, gjør at småblanken er spesielt sårbar for endringer i vannmengde og vannhastighet.

Dermed kan småblankens fremste konkurransefortrinn også vise seg å bli dens bane dersom favorittmiljøet forsvinner.

Omfattende kraftutbygging i vassdraget siden 1940-tallet har forandret småblankens leveområde. Det har ført til at robuste bestander er endret til små og isolerte delbestander som er sårbare for utryddelse.

– Bestanden har vært lite undersøkt sammenliknet med andre laksestammer. Men vi vet at det har vært en kraftig, målbar nedgang i bestanden de siste tiårene, sier Gunnbjørn Bremset, forsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Ekstremsport

Gunnbjørn Bremset og kolleger ved NINA har i løpet av de siste årene brukt nye metoder for å kartlegge forekomsten av småblank i flere av sidevassdragene til Øvre Namsen.

Utstyrt med dykkerdrakt, maske og snorkel har forskerne fulgt strømmen for å telle fisk.

Mellingselva er det viktigste leveområdet for småblank ved siden av hovedelva Namsen. Her kartlegges forekomsten av småblank og ørret. (Foto: Ine Cecilie Norum.)

De største forekomstene av småblank fant forskerne ikke uventet i de strømsterke delene av elva. I Mellingselva, det viktigste leveområdet for småblank ved siden av hovedelva, fant forskerne mest fisk på strekninger med fosser og stryk, med nakent berg og store steiner.

– Småblanken er langt mer ekstrem enn vi har trodd, sier Bremset.

I tillegg fant forskerne at småblanken finnes i større deler av de undersøkte sidevassdragene enn tidligere påvist.

Frøyningselva om sommeren. (Foto: NINA)

– Det er grunn til å anta at dette også gjelder i andre sidevassdrag vi ikke har undersøkt. Av bevaringshensyn er det viktig å få en bedre oversikt over samlet utbredelse og bestandsstatus for småblank i Namsenvassdraget, avslutter Bremset.

Referanse:

Bremset, G., Ulvan, E.M. & Thorstad, E.T. 2014. Kartlegging av småblankforekomst i sidevassdrag til Øvre Namsen. Resultat fra undervannsobservasjoner i 2008, 2011 og 2012. – NINA Rapport 1058, 42 sider.

Powered by Labrador CMS