Skjermlys kan stjele viktig nattesøvn, og forstyrre døgnrytmen. (Illustrasjonsfoto: Microstock)

Hvordan henger fedme sammen med nattarbeid?

Døgnrytme, fedme og energibruk kan være tett knyttet til hverandre.

Nattarbeid kommer sjeldent heldig ut av forskning på feltet. Tretthet, hodepine og søvnforstyrrelser har blitt trukket fram i noen studier.

Andre studier har vist en sammenheng mellom noen krefttyper og nattarbeid.

Forskere har tidligere mistenkt at nattarbeid kan øke risikoen for fedme. En ny studie prøver å avdekke mekanismene bak denne sammenhengen, og hvordan nattarbeid faktisk kan føre til vektøkning.

I forsøkene fant de at nattarbeidere brukte mindre energi gjennom våkenettene enn vanlige dagarbeidere gjør om dagen. De viser til tidligere forskning som sier at natt- og dagarbeidere spiser stort sett like mye, og får dermed i seg bortimot lik mengde kalorier.

Det betyr at nattarbeiderne kanskje bruker mindre av energien de tar til seg, sammenlignet med dagarbeidere, noe som kan føre til vektøkning og fedme.

Simulert nattarbeid

Forskerne satt opp et eksperiment for å undersøke effektene av nattarbeid.

14 forsøkspersoner skulle utføre nattarbeid over 6 dager. De skulle leve på en normal måte, med en normal diett. Samtidig ble de nøye overvåket av forskerne, som målte blant annet hormonnivåer og totalt energibruk, både forbundet med inntak og fordøyelse av mat og fysisk aktivitet.

Den første natten gikk økte nattarbeidernes energibruk, og de forbrant mer energi enn de ville gjort til vanlig. Forskerne tror dette har å gjøre med at personene måtte holde seg våkne gjennom natten for å justere døgnrytmen.

Etter hvert som nettene gikk, forbrant de mindre og mindre energi. Etter noen netter forbrant de mindre energi enn en vanlig dagarbeider.

Forskerne målte også energibruk mens forsøkspersonene sov på dagene. Da falt energibruken med 12-16 prosent i forhold til den forventede energibruken.

Hormonene hang ikke med

Forskerne overvåket også flere forskjellig hormoner hos forsøkspersonene, blant annet søvnhormonet melatonin.

Selv om forsøkspersonen endret døgnrytme fra å være våken på dagen til å være våken på natten, hang ikke melatonin-nivåene med.

Når kroppen vil at man skal være våken, er melatonin-nivåene lave. På kvelden og natten blir melatonin-nivåene høye, som forårsaker døsighet og søvn.

Gjennom hele perioden hadde forsøkspersonene normale melatoninnivåer, på tross av at de hadde snudd døgnet. Melatonin-nivåene var høye mens de var våkne om natten, og nivåene var lave mens de sov om dagen. Forsøkspersonene sov også dårlig gjennom forsøket.

Hormoner som styrer sult og matlyst ble også forstyrret i forsøket, og forsøkspersonene opplevde mindre sult i løpet av nattskiftene.

Melatoninproduksjon henger også sammen med eksponering for lys. Siden vi nå kan eksponere oss for lys hele døgnet, kan det også forstyrre søvnrytmene våre. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Metabolismeforstyrrelser

Forskerne tror dermed at metabolismen kan bli forstyrret av å snu døgnet, og effekten av matkaloriene blir dermed annerledes når man spiser på tider man ellers ville sovet.

Selv om energibruken gikk ned på natten, var det snakk om små marginer. Forskerne tror allikevel at det er nok til at folk kan legge på seg, hvis effekten varer over lang tid og mange arbeidsnetter. De spekulerer også i om nattarbeidere er mindre fysisk aktive i løpet av skiftet.

Flere av disse hormonene, som melatonin, kan også spille en rolle i kroppens stoffskifte.

Samtidig påpeker også forskerne noen svakheter i studien. De hadde ingen kontrollgruppe som de kunne sammenligne med, og det trengs mer forskning for å kunne etablere akkurat hvorfor energibruken blir lavere på natten.

Referanse:

Andrew W. McHill m. fl.: Impact of circadian misalignment on energy metabolism during simulated nightshift work. PNAS

Powered by Labrador CMS