Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Det skarpe lyset fra lysstoffrørene holder legene våkne under nattarbeid. Men det ødelegger legenes døgnrytme, slik at de har problemer med å sove og restituere seg når de kommer hjem. (Foto: Colourbox)
Norske legers nattjobbing
I Norge foregår de fleste vaktene ved at leger jobber 19 timer omtrent en gang i uken.
Mange går vakter på over ett døgn, noen steder enda lengre. Ofte skjer det uten søvn og pauser.
Yngre legers forening opplever generelt utbredt misnøye og slitenhet blant leger.
Tretthet, kvalme, hodepine, konsentrasjonsproblemer og søvnforstyrrelser.
En ny dansk undersøkelse viser at nattarbeid går ut over formen til legene. Legene blir ofte så utmattet av å jobbe om natten at de først kommer seg etter flere dager, og trenger ofte smertestillende medisiner.
De beskriver at det er som å være i bakrus.
Studien er gjennomført ved Herlev Hospital utenfor København, og er basert på en rekke personlige intervjuer med leger som jevnlig arbeider om natten.
– Legene opplever trettheten på samme måte. De føler det går ut over evnen til å tenke. De arbeider saktere, så de bruker mer tid per pasient, sier lege og doktorgradsstudent Ilda Amirian - en av forskerne bak studien.
Hun understreker at studien bare gir et inntrykk av legenes egne subjektive opplevelser. Intervjuene sier ikke noe om det faktisk har en negativ innvirkning på helsen.
Nattarbeid i strid med naturen?
Mennesket har gjennom evolusjonen blitt tilpasset å sove om natten og være våkne om dagen.
Døgnrytmen er styrt av søvnhormonet melatonin, som gjør oss døsige og får oss til å falle i søvn.
Kroppens produksjon av melatonin er blant annet avhengig av lysstimulering: Produksjonen stiger om kvelden, og nivået er høyt gjennom hele natten; så faller produksjonen til et minimum om morgenen, slik at vi våkner opp igjen.
Hormonet bestemmer altså når vi er trøtte og når vi er våkne, og det er de naturlige svingningene legene må kjempe mot når de arbeider om natten.
Suget mot senga er sterkest mellom klokka to og klokka seks om morgenen, ifølge legene. (Foto: Colourbox)
Blir overvåket om natten
Amirian planlegger et nytt forsøk i samarbeid med to veiledere – Ismail Gögenur, som også har avlagt doktorgrad på området, og professor Jacob Rosenberg.
De skal undersøke om ubehaget virkelig er skadelig. Amarian vil også undersøke om nattarbeidet senker kvaliteten av legenes arbeid så mye at det går ut over den enkelte pasienten
Hun skal overvåke legene mens de arbeider om natten, ved hjelp av blodprøver og forskjellige former for elektronisk utstyr.
Legene forteller at de glemmer å diktere opplysninger eller å legge medisiner inn i systemet og i det hele tatt har problemer med administrasjon om natten – ganske enkelt fordi de har problemer med å holde seg våkne.
– Kvaliteten av arbeidet kan være avgjørende for pasientenes liv. Derfor er det uhyre viktig å få undersøkt om nattarbeidet har en negativ effekt, sier Amirian.
Målet hennes er ikke å vise at leger ikke skal ha nattevakter, for på et sykehus vil man aldri kunne unnvære leger om natten. Det vil alltid være pasienter som må opereres akutt.
– Vi må snarere forsøke å optimere nattarbeidet og gjøre tilværelsen bedre for legene. Vi ønsker å finne en måte å hjelpe legene på, for eksempel ved å definere grenser for hvor lenge det er forsvarlig å la dem arbeide i strekk, poengterer hun.
Tidligere studier har vist at det først er etter et døgn man for alvor begynner å gjøre feil. Men jo mer krevende og kompliserte oppgavene var, desto kortere var tiden forsøksdeltakerne klarte å tenke logisk og klart.
Intervju har vist at legene forsøker å skyve de minst presserende oppgavene til dagtid og forsøker å holde seg til rutineoppgaver om natten. Det gjaldt særlig for mellom klokka to og seks om natten, hvor trettheten er som verst.
Bedre planlegging er veien fram
Alt dette er noe man burde kunne ta høyde for i planleggingen av vaktene, mener forskerne. De vil undersøke om det kan hjelpe å ha åtte timers nattevakter i stedet for døgnvakter, og om man kan la vakten starte på andre tidspunkter.
Går det an å legge inn enn lynlur? (Foto: Colourbox)
– For eksempel kan man ha et vaktskifte midt på natten i stedet for å ha det om ettermiddagen. Da får man inn en frisk medarbeider på det mest kritiske tidspunktet, sier Amirian.
En annen måte å løse problemet på kunne være å la legen ta en oppkvikkende lynlur på de mest kritiske tidspunktene, eller i tiden opp til en operasjon.
Erfaring tilsier at dette får legen til å føle seg mer frisk, og samtidig holder kvaliteten av arbeidet oppe. Den teorien vil Amirian teste.
Annonse
– Det har vært mange undersøkelser av om legene gir den rette behandlingen om natten, men det er aldri noen som har spurt om legene overhodet er våkne nok til å være på vakt. Det vil denne studien forhåpentligvis belyse, slutter Amirian.
- Klar effekt først etter et døgn
Videnskab.dk har spurt professor Poul Jennum fra avdeling for søvnmedisin på Glostup Hospital, i forstaden Glostrup til København, om han mener pasienter som skal opereres om natten, har grunn til å frykte legefeil fordi legene er for trøtte.
– Det foreligger en del eldre studier som viser at leger gjør flere feil, og at samarbeidet blir dårligere. Det er imidlertid snakk om arbeidstider som typisk er over ett døgn, poengterer han.
