Katter er sårbare for miljøskifter. Den kan bli frustrert og redd av å være i et nytt miljø. I ferien foretrekker den sannsynligvis å være hjemme, men med tilsyn.  (Foto: Microstock)
Katter er sårbare for miljøskifter. Den kan bli frustrert og redd av å være i et nytt miljø. I ferien foretrekker den sannsynligvis å være hjemme, men med tilsyn. (Foto: Microstock)

Katten kan ha blitt tam av mat og kos

Amerikanske forskere har kartlagt dyrets arvemateriale for å finne ut hvordan det ble temmet.

Published

Katten lever midt iblant oss, samtidig som flere av dem lever vilt i skog, mark og bakgater. Det antas at det finnes rundt 600 millioner tamme katter i dag. Men vi vet fremdeles lite om hvorfor de er tamme.

Amerikanske forskere har forsøkt å kartlegge kattens genom, for å komme nærmere noen svar på hvordan pusedyrene kom så nære mennesket.

De fant en spesiell endring i kattens gener som kobles til søken etter fortjeneste og belønning. Det betyr at katten kan ha blitt tam fordi mennesker ga dem mat og oppmerksomhet.

- Tamme katter ble separert fra villkatter for ikke lang tid siden, og noen lever fortsatt vilt. Så vi er overasket over at vi har funnet DNA-bevis på kattens tamhet, sier Wes Warren i en pressemelding. Han er professor i genetikk ved Washington Universitet og er en av forskerne bak genom-analysen.

Funnene kan tolkes ulikt

Bjarne Olai Braastad,  professor i etologi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (Foto: Janne Bodin, NMBU)
Bjarne Olai Braastad, professor i etologi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (Foto: Janne Bodin, NMBU)

Forskere tror at katten ble temmet i Egypt for mellom ni og ti tusen år siden. Men det er ikke godt å si om det var katter som ble vant med menneskene eller omvendt.

Bjarne Olai Braastad, professor i dyreatferd ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), mener det er bra at forskere kartlegger gener for å søke mer kunnskap om kattens opprinnelse og hvordan dyret ble temmet. Han påpeker at vi vet mye om katten tre tusen år tilbake, men lite om tiden før det.

- Det foreligger flere myter om hvordan raser har oppstått. For eksempel vet vi ikke hvordan siameserkatten, den eldste katterasen, oppstod. Det eneste vi vet om denne er at den stammer fra Øst-Asia, sier Braastad. Selv har han forsket på forholdet mellom katter og mennesker.

Braastad påpeker at konklusjonen i studien baseres på mye antakelser. Han konstaterer at forskerne ikke kan vise at katten fikk belønning i Egypt for ti tusen år siden.

- Det vi kan si er at katten fikk lov til å være nær mennesket. Det viser 9500 år gamle graver på Kreta, der katter ble gravlagt sammen med mennesker. Hva som skjedde før den tid, vet vi ingenting om, men genstudier tyder heller ikke på at katter og mennesker hadde kontakt så mye tidligere. Så jeg antar at det raskt ble et symbiotisk forhold mellom katt og menneske, sier Braastad.

Han sier at det finnes flere typer tamkatter. Han påpeker at noen løskatter kan være tamme, og at andre kan være nesten umulig å temme på grunn av genetiske ulikheter. Katten husker også veldig godt, så dersom den har opplevd en traumatisk episode hos mennesker, vil det være vanskelig å temme dyret.

Rovdyr med fettnedbrytende gen

Den nye kartleggingen av kattens arvemateriale viser også at katter har dårligere luktesans enn hunder, men at de er gode til å lukte seg frem i sosiale miljøer og til potensielle maker. Katten kan lytte etter byttedyr, og de har gener som gjør de gode til å bryte ned fett fra kjøtt. De samme genene har man funnet hos mange andre rovdyr.

Dette fettnedbrytende genet finnes ikke hos mennesket eller kua. Det er fordi både kyr og mennesker har varierte kosthold og ikke har behov for nedbrytingen, ifølge forskerne.

Katter må få i seg taurin fra kjøtt. Uten denne aminosyren kan de bli blinde. Derfor bør ikke katten bli verken vegetarianer eller veganer

Vi avlet egne skjønnheter

De amerikanske forskerne analyserte genene til tamme katter og sammenlignet dem med villkatter. Videre sammenlignet de funnene med gener fra en ku, en tiger, en hund og et menneske.

Utgangspunktet for kartleggingen var å studere arvelige sykdommer hos tamme katter. Noen av dem ligner nemlig på de som rammer mennesker. Forskerne så på nevrologiske lidelser, infeksjonssykdommer, samt hjerte- og karsykdommer. 

Katterasen Hellig Birma har karakteristiske hvite poter. Forskerne kunne se at de hvite potene var avlet frem av mennesker. (Foto: Wikimedia Commons)
Katterasen Hellig Birma har karakteristiske hvite poter. Forskerne kunne se at de hvite potene var avlet frem av mennesker. (Foto: Wikimedia Commons)

Forskerne kartla genomet til en hunn-Abyssiner-katt. De valgte henne fordi det er mulig å spore flere generasjoner gjennom genene hennes. I tillegg hadde katten en spesiell øyelidelse som forskerne ville se nærmere på.

Forskerene studerte også en katterase kalt Hellig Birma, som er kjent for sine hvite poter. De fant at dette var den enste endringen på katterasens pelsfarge siden den gang den var en villkatt. Forskerne mener derfor at mennesker har avlet frem rasen slik den fikk karakteristiske hvite poter.

Mener katten tror vi er mamma

Ikke alle forskere er enige om historien om villkatten som ble tam for ti tusen år siden. En britisk forsker mener at det aldri har vært meningen at katten skal ligge i fanget ditt og få kos. Han hevder at kattene tror vi mennesker er store, dumme og fredfulle katter, og at katten oppfører seg som om vi er deres mødre. Og at pusen derfor liker å få kos.

Tidligere gentester på nesten 1000 katter viser at de stammer fra samme sted. Analysene antyder at kattene har samme stamfedre, nærmere bestemt tamme katter som levde som huskatter for hele 130 000 år siden.

Referanser:

J.-D. Vigne, J. Guilaine m.fl.: Early Taming of the Cat in Cyprus. Publisert i tidsskriftet Science (26.02.2004) 

Braastad O, Bjarne: Domestisering - Generelt - Katt. Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap,Universitetet for miljø- og biovitenskap