August 2007: Under en ekspedisjon til Nordpolen gjør russerne den beryktede plantingen av flagget på Nordpolens geografiske punkt, 4261 meter under havets overflate.

Seks mennesker bruker to ubåter for å komme seg til havets bunn for å plante titanflagget. Ekspedisjonens leder, som også er politiker, sier høytidelig «Nå er Arktis vår».

Enorm oppmerksomhet

Handlingen utløser en enorm medieoppmerksomhet både i Norge og internasjonalt.

- Interessen for Arktis vil ikke dabbe av med det første, men man kan lure på om vi får se et lignende år som 2007 i framtida. På sensommeren i fjor var Arktis daglig i avisene, sier Mary Katherine Jones.

Hun er forsker tilknyttet forskningsprosjektet Arktiske diskurser ved Universitetet i Tromsø.

Hun har sett nærmere på fire aviser som rapporterte om russernes flaggplanting under Nordpolen: Aftenposten fra Norge, Sermitsiaq fra Grønland/ Danmark, The Toronto Star fra Canada og The New York Times.

Den kalde krigen

Det var ifølge Jones store forskjeller på mediedekning i Norden i forhold til dekningen i Nord-Amerika.

- Medienes respons kan deles i to. Den nordiske responsen fokuserte på lovens spilleregler. Gjennomgående tema var at russerne til syvende og sist må spille etter boka.

Den kanadiske og amerikanske responsen var mye mer fiendtlig og brukte begrep som «Den arktiske kalde krigen».

Amundsen og Scott

Også The Times i London skrev noen giftige kommentarer om russernes flaggplanting under Nordpolen.

- Man kan faktisk trekke paralleller til tiden da Amundsen nådde Sydpolen før Scott. Enkelte vitenskapsfolk og foreninger følte seg satt i en ubehagelig situasjon av Amundsen og var ganske giftige mot ham, sier Jones.

Det hjalp ikke situasjonen at Russland en uke etter flaggplantingen begynte militære øvelser i luftrommet over Arktis. Media så dette i sammenheng med flaggplantingen.

- Nå må det sies at Norge og USA ikke har krav på Nordpolen. Det er kun Canada, Russland og Grønland som kan fremsette dette kravet ved å søke FNs havrettskommisjon om å få tildelt den såkalte Lomonosovryggen som en del av sin kontinentalsokkel, sier Jones.

Denne undersjøiske ryggen går fra grensen mellom Grønland og Canada i nærheten av Nordpolen og over til Russland.

Opphetet Arktis

Etter hvert roer medienes oppmerksomhet seg noe rundt dette russiske stuntet. Men så skjer det noe ikke engang Russland kunne ha forutsett: Den arktiske isen smelter i rekordfart tidlig i september og spekulasjonene blusser opp.

- Vi får potensiell tilgang til naturressurser i et område som har nådd den populære bevisstheten på grunn av mediedekninga av russernes flaggplanting.

Og nå begynner i alle fall kanadierne å føle presset og kanadiske mediers reaksjoner handler mest om sikkerhetsspørsmål.

Den kanadiske statsministeren Stephen Harper sier at Canada ikke har nok infrastruktur i disse farvann til å kunne beskytte sin egen sikkerhet og sine egne interesser.

Unnskyld

Det går så langt at Vladimir Putin måtte si unnskyld til den kanadiske regjeringen, en nyhet som også gikk ubemerket hen i europeisk media.

Også næringslivsinteresser får mye oppmerksomhet. I Norge begynner man å skrive om potensiell industriell spionasje i Barentshavet.

Og på Grønland oppstår det skarp kritikk av Dansk Folkeparti som blir beskyldt for å ville gjenkolonisere Grønland på grunn av potensielle olje og gassressurser.

Sydpolen

Februar 2008: Russerne planter et nytt titanflagg på havbunnen ved Sydpolen samtidig som de diskuterer betydningen av Den antarktiske traktatene som stagger alle territoriale krav til området.

De setter også store midler inn i gjenåpning av flere av sine vitenskapelige baser på kontinentet. Bortsett fra søramerikansk presse skriver få medier om dette.

Hva er motivene?

Hvilken betydning har disse flaggplantingene? Og hvorfor planter russerne det andre flagget hvis de ikke mener å kreve det arktiske territoriet med det første flagget?

Ifølge Mary Katherine Jones er det litt underlig at Putin på den ene siden forteller at Russland ikke mener å overskride internasjonale avtaler ved Nordpolen, mens det på den andre siden plantes et nytt russisk flagg på havbunnen i Antarktis.

- Noen må jo autorisere disse flaggplantingene. Det er ikke bare enkelt å produsere titanflagg, påpeker Jones.

Hun spekulerer i om russiske forskere ble såret over at det i vestlige medier ikke var én journalist som sa «godt jobbet» om flaggplantingen på Nordpolen.

- De gikk jo tross alt ned til havbunnen fire kilometer under isen.