Små lønnsforskjeller, høye skatter og sjenerøse velferdsordninger. I teorien selve oppskriften på økonomisk katastrofe. Men de nordiske velferdsstatene går så det suser, med nettopp slike kjennetegn. Nå skal 55 fremragende ESOP-forskere finne ut hvorfor.
"VELFERD FRA VUGGE TIL GRAV: Verden higer etter å få vite hemmeligheten bak den nordiske modellen."
Equality, Social Organization, and Performance (ESOP) Senter for studier av likhet, sosial organisering og økonomisk utvikling
Målsetting: Å forstå sammenhengen mellom likhet, sosial organisering og økonomisk utvikling, både i rike og fattige land, og å utfordre økonomisk teori på grunnlag av erfaringer fra Norden. Deltakere: Universitetet i Oslo, hovedsakelig Økonomisk institutt, hvor senteret er lokalisert. Også forskere fra Frischsenteret, Handelshøyskolen BI, Norges Handelshøyskole, Universitetet i Bergen, Universitetet i Stavanger og NTNU deltar. I tillegg kommer en rekke tilknyttede forskere fra utenlandske universiteter som for eksempel MIT, UCLA, Berkeley, New York University, Yale, Harvard, University of Zimbabwe. Årlig bevilgning: 9,5 mill. kr. fra Forskningsrådet. Antall årsverk: 15-20. Kontaktperson: professor Karl Ove Moene, e-post: kalle.moene@gmail.com Internettadresse: ESOP.
- Navnet ESOP står for «Equality, Social Organization, and Performance». Disse stikkordene definerer hva forskningen ved senteret skal dreie seg om.
- Vi er opptatt av de nordiske erfaringene, men også av samspillet mellom ulikhet og utvikling generelt.
- Vi synes det er på tide å studere alternative økonomiske modeller nærmere, sier SFF-leder Kalle Moene.
- Trolig kan man oppnå gode økonomiske resultater på ulike måter, ikke bare med USA-inspirerte institusjoner i bunnen.
- Erfaringene fra Norden er et eksempel på dette. Kanskje må deler av tradisjonell økonomisk teori revurderes opp mot disse.
Åtte tjueseksdels sjanse
Han er ambisiøs, optimistisk og energisk, økonomiprofessor Moene. I spalten Med egne ord i Dagens Næringsliv, har han én lørdag i måneden i flere år skrevet om samfunnsøkonomiske problemstillinger.
Ifølge oppslagsverket Wikipedia er Moene en original tenker med en spiss penn. En alternativ økonom vil nok mange si. Sågar radikal.
"Kalle Moene"
Men det var ikke derfor han ble overrasket da SFF-søknaden hans ble innvilget. Moene hadde nemlig regnet ut at sjansen for at ESOP skulle bli ett av de nye sentrene for fremragende forskning, var på åtte tjueseksdeler.
Uten å gå nærmere inn på hvordan han er kommet fram til dette tallet, kan vi i alle fall slå fast at ESOP faktisk ble ett av de åtte nye SFF-ene, og det eneste innenfor samfunnsvitenskapene.
Nordisk modell på moten
- Vi var heldige, sa Moene til Uniforum da tildelingen ble offentliggjort 19. desember 2006.
Men dette var neppe noen flaksbasert julegave. ESOP vant fram i konkurranse med 97 andre søkere, så at vi her har å gjøre med et høykvalifisert forskningsmiljø, er det ingen tvil om.
Dessuten er den nordiske velferdsmodellen på moten. Hele verden vil vite hvordan man får et system til å fungere som både har gavmilde velferdsordninger fra vugge til grav, høye skatter og god økonomisk vekst.
Både Kina, EU og FN er opptatt av dette, og ESOP har fått mange henvendelser.
- Vi er støtt og stadig rundt og snakker. Både for organisasjoner og departementer her hjemme, og med utenlandske politikere og byråkrater.
- Sør-Afrika, Brasil, Indonesia og Zimbabwe er blant landene som har kontaktet oss, forteller professoren.
Annonse
Råd til den tredje verden
- Misjonering for den nordiske modellen er ikke ESOPs målsetting, understreker senterlederen.
Personlig har han noen kjepphester, forteller han, men senteret som helhet samler forskere med vidt forskjellig syn på sakene.
Rundt 15 fra Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo er tilknyttet senteret, og rundt 40 fra forskjellige andre institusjoner, ikke minst utenlandske.
- Herfra kan det komme rapporter som spriker i alle retninger. Poenget er at vi skal bryne oss på hverandre. Slik blir problemstillingene skjerpet.
Også andre velferdssystemer enn det nordiske skal studeres. Systemer i u-land, for eksempel. Det er en fin vekselvirkning å studere systemer på steder der det fungerer, og der det ikke fungerer, mener Moene.
Hvilke sosiale forsikringsordninger finnes? Hvordan er det med pensjoner? Skattesystemer? Fagforeninger?
I den nordiske modellen er for eksempel et godt organisert arbeidsliv med sentraliserte arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner som har fast kontakt med regjeringen, et kjennetegn.
Dette gir et arbeidsmarked med små lønnsforskjeller og politikere som prioriterer full sysselsetting. Høyt utdannet arbeidskraft blir dermed billig, noe som helt klart er et konkurransefortrinn for de nordiske landene, forklarer han.
- Det er kunnskap av denne typen som vil kunne kaste lys over problemstillinger som er aktuelle for u-landene i deres streben etter mer effektive økonomiske systemer, sier Moene.
Ikke bare fabler
Annonse
Forskerne ved ESOP har stor tro på senteret sitt. Navnet har de fra den kjente Æsop med fablene.
- Det kan også skrives med «e», forsikrer Kalle Moene med et smil, og forteller at han fremdeles driver og leser fablene for å velge ut én fabel som skal være senterets ledestjerne.
- Jeg skal si fra når jeg finner den. Men det spørs det om han får tid til. En gang i uken arrangerer senteret fagseminar, og ambisjonen er å arrangere minst én større fagkonferanse i året.
Og så er det rekruttering av forskere, gjerne kvinner og aller helst internasjonale størrelser. Mange er allerede på plass, men ennå vil de knytte til seg flere.
- Vi har fått en tildeling på ca. 100 millioner kroner over ti år, hvis vi klarer oss gjennom midtveisevalueringen om fem år.
- Det er mye penger og gir oss en unik mulighet til å samle kreftene og tiltrekke oss topp kvalifiserte forskere. Nå kan vi virkelig få til noe. Økonomisk teori kan vente seg en seriøs utfordring! avslutter Moene.
