Forskere ved UiB undersøker om man kan finne tegn til liv i 3,5 milliarder år gamle steiner. Hvis de lykkes, kan det bli enklere å lete etter liv på Mars.
"Luftbobler har antakelig skapt de synlige små porene i den blågrønne steinen, men det brune feltet under er kanten mellom to putelavaformasjoner. Der finnes mange fragmenter av vulkansk glass, og det er der endolittene finner føden sin."
Det er spor etter mikroorganismer som rett og slett spiser stein forskerne leter etter.
Ikke hvilken som helst stein, riktignok: Det må vulkansk glass til for at disse ørsmå organismene, kalt endolitter, skal overleve.
Slikt vulkansk glass finner du gjerne mellom putelava, steinformasjonene som oppstår når tyntflytende lava kommer i kontakt med vann.
Den har ikke krystallstrukturer, noe som gjør det mulig at endolittene klarer å spise seg gjennom dem.
Når mikrobene spiser seg gjennom glasset, etterlater de seg små hulrom, enten som små bobler, eller rør.
Leter i urgammel havbunn
- Steinen minner litt om en sveitserost, forklarer Nicola McLoughlin, postdoktor ved Universitetet i Bergen.
Hun forteller at slike mikrober er godt kjent fra den moderne havbunnen rundt Den midtatlantiske ryggen, der de først ble oppdaget av UiB-forsker Ingunn Torseth.
Flere forskere ved UiB studerer disse mikroorganismene som lever i dag - men McLoughlin er først og fremst på jakt etter de som kan ha levd for 3,5 milliarder år siden. For å studere dem, trenger hun minst like gammel havbunn.
Det er ikke enkelt å finne. På grunn av platetektonikken dannes ny havbunn hele tiden, på steder som langs Den midtatlantiske ryggen.
Det fører igjen til at eldre havbunn presses utover - til den blir skjøvet under en annen kontinentalplate. Vanligvis blir havbunnen derfor ikke eldre enn 170 millioner år.
- Men det hender at det skjer prosesser som fører til at en bit av bunnen blir skavet av, og blir transportert oppå kontinentalskorpen, såkalte ofiolitter, forklarer McLoughlin.
"Nicola McLoughlin er en av UiB-forskerne tilknyttet det nye senteret for fremragende forskning ved UiB, som leter etter de urgamle livsformene i noen av verdens eldste kjente havbunnformasjoner."
Hennes kollega ved UiB, Harald Furnes, var med i forskerteamet som tidligere i år identifiserte den hittil eldste kjente delen av gammel oseanskorpe på Grønland, 3,8 milliarder år gammel.
Kontroversielle funn
I Sør-Afrika og Australia er det funnet tegn til slike endolitter i havbunn som er litt yngre, rundt 3,5 milliarder år.
- Disse funnene er kontroversielle, siden det er praktisk talt umulig å finne spor etter organisk materiale i så gammel stein. Vi ser imidlertid at mange av de samme rørstrukturene som vi observerer etter moderne endolitter, er til stede, forklarer McLoughlin.
Grunnen til at disse hulrommene er preservert, selv etter milliarder av år der steinen i perioder har vært utsatt for høyt trykk og temperatur, ligger i at de er fylt igjen med en annen masse etter at de er oppstått.
Annonse
Når geologene daterer massen som har fylt de rørliknende hulrommene og det vulkanske glasset som omgir dem, finner de et avvik.
Radiometrisk datering
I North Pilbara, for eksempel, ett av stedene McLoughlin har lett etter slikt urgammelt mikrobielt liv, er den tidligere havbunnen altså 3,5 milliarder år gammel.
Massen som har fylt igjen hulrommet, er imidlertid «bare» 2,9 milliarder år gammel. Det er Neil Banerjee, tidligere postdoktor ved UiB, som har stått for den radiometriske dateringen av disse funnene.
- Det at de er fylt igjen, er faktisk en forutsetning for at vi kan finne disse sporene så lenge etterpå, sier McLoughlin.
Hun er tilknyttet det nye Senteret for fremragende forskning ved UiB, Senteret for geobiologisk forskning. Hun jobber under et NFR-finansiert prosjekt som heter «Life in the oceanic crust - conditions, timing and depth».
Selv om McLoughlin og kollegene hennes har beina godt plantet på jorden - og 3-4 milliarder år gammel havbunn - er resultatene deres av interesse for dem som leter etter liv på helt andre steder. Som for eksempel Mars.
- Må perfeksjoneres på Jorden først
Grunnen er at det er mye gammel vulkansk stein å finne på Mars. Og dersom det var vann der en gang i tiden, og det går an å finne putelava som likner den vi har på jorden, kan forholdene ligge til rette for å oppdage spor etter mikrobielt liv.
- Men først må vi overbevise kollegene våre, og for å gjøre det må vi først forstå på hvilke dybder og under hvilke forhold slikt liv kan oppstå.
- Vi må perfeksjonere våre egne metoder og teste grundig de kriteriene vi legger til grunn for å hevde at vi har funnet slike strukturer på havbunnen.
- For før vi kan stole på resultatene vi har herfra, kan vi ikke bruke metodene på en annen planet, fastslår McLoughlin.
