Bjørgvin fengsel, som åpner i oktober, skal ha egen stilling for en musikkterapeut. Satsingen skyldes et samarbeid mellom Kriminalomsorgen region vest og et nytt forskningssenter rundt musikkterapi.
Parallelt med etableringen av utdanningstilbudet innen musikkterapi ved UiB, ble GAMUT etablert under Unifobs avdeling for helse.
GAMUT skal ha forskning og tidsskriftsdrift som sine to hovedarbeidsområder, med en portefølje som ved oppstart omfatter prosjekt innen barnevern, voksenpsykiatri, geriatri og nå også kriminalomsorg.
Fagmiljøet utgir de to internasjonale tidsskriftene Nordic Journal of Music Therapy (www.njmt.no) og Voices: A World Forum for Music Therapy (www.voices.no)
Utdanningstilbudet som startet i høst omfatter et årsstudium på bachelornivå og et toårig masterstudium.
Faget bygger bro mellom tradisjonelle faginndelinger innen humaniora, psykologi, helsefag og samfunnsfag, og gir både en musikalsk kompetanse og en helsefaglig, psykologisk kompetanse i tillegg til forskningsbiten.
Forskningssenteret GAMUT er det første i sitt slag i Norden, og da musikkterapimiljøet flyttet fra Høgskulen i Sogn og Fjordane til Universitetet i Bergen i høst, vakte det stor interesse hos assisterende direktør ved Kriminalomsorgen region vest, Leif Waage.
- Vi må prøve ut alle de virkemidlene vi kan for å redusere fremtidig kriminalitet. Vi er derfor veldig forventningsfulle til bruken av musikkterapi i fengselet, og spesielt dette med at det er knyttet opp til forskning. Denne kombinasjonen ser vi på som et spennende pionerprosjekt, sier Waage.
Mestringsevne og livsvilje
Å bruke musikk for å øke de innsattes mestringsevne og livsvilje er ikke noe nytt. Flere soningsteder har i dag et musikktilbud til de innsatte, men dette er ofte delt opp i kortere prosjekter som er avhengig av ny finansiering.
Kriminalomsorgen region vest har i første omgang bevilget penger til en ettårig prosjektstilling, men Waage utelukker ikke at musikkterapitilbudet utvides etter dette.
- Ser vi lovende resultater, er dette absolutt noe vi vil satse mer på, sier han.
Mer enn å spille
Skal man finne mer ut om hvordan musikkterapien virker, trengs det imidlertid mer forskning. I Norge har man drevet musikkterapi siden slutten av 70-tallet, men metoden har først og fremst vært brukt som en del av spesialpedagogikken, ikke så mye i klinisk behandling, selv om man etter hvert også har bygd opp atskillig erfaringskompetanse innen psykiatrien.
Her til lands har det heller ikke tidligere blitt gjort noen forskningsmessige studier på området. Forskerne ved det nye senteret, som er underlagt Unifob, gikk nylig gjennom internasjonal litteratur på emnet og de mener nå å ha god dokumentasjon på at denne terapiformen kan ha svært god effekt, for eksempel på psykiske lidelser som schizofreni.
Ved GAMUT følges dette nå opp med en kvalitativ undersøkelse og en RCT (randomisert kontrollert studie) av effekten av en ressursorientert musikkterapeutisk tilnærming innen psykiatrifeltet.
Motiverende
- I og med at musikkterapi har vært mye brukt i forhold til psykisk utviklingshemmede og på alders- og sykehjem, har man lang praktisk erfaring også på andre områder som bygger opp om dette, sier forskningsleder for senteret, Brynjulf Stige.
Han forteller at det er flere fordeler med musikkterapi i forhold til andre terapiformer. For det første er musikken motiverende. Dermed når man frem til flere gjennom musikkterapi, enn ved verbal psykoterapi, for eksempel.
Musikkterapi virker også forløsende på ressurser, sier Stige, som forklarer at man gjennom å improvisere og lage egen musikk oppdager registret sitt, og modnes både menneskelig og musikalsk.
- Hvordan foregår egentlig en slik behandling?
"- Et viktig moment ved musikkterapi er at den kan ha en tett kobling til folks hverdagsliv, sier forskningsdirektør ved GAMUT, Brynjulf Stige. Han har stor tro på bruk av musikkterapi i fengselet. (Foto: Silje Gripsrud)"
- Det er flere muligheter, og opplegget kan både gjelde individuell terapi og gruppeterapi. Hovedpoenget er at det er prosessen, og ikke det musikalske produktet som er det viktig.
- I tillegg til at man gjerne lærer å uttrykke følelsene sine gjennom musikk, kan også det å lytte til musikk trigge minner og skape metaforer man kan jobbe videre med. Livshistorien er ofte nært knyttet til musikalske minner, mener Stige.
Annonse
Kan fylle tomrom
Selv etter at senil demente har glemt navnet på ektefellen sin, kan sanger fra barndommen sitte som spikret. GAMUT fikk nylig knyttet til seg legen Audun Myskja i et doktorgradsprosjekt som skal studere bruken av musikkterapi i geriatrien nærmere.
En annen stipendiat som startet i høst er den tidligere Pogo Pop-giaristen og musikkterapeuten Viggo Krüger, som har et doktorgradsprosjekt knyttet til barnevern. Med stillingen i Bjørgvin fengsel og det forskningsmessige samarbeidet med Kriminalomsorgen region vest, kan senteret utforske enda en arena.
- På hvilken måte kan musikkterapi hjelpe de innsatte?
- Et viktig moment med musikkterapi er at den kan ha en tett kobling til folks hverdagsliv. Tilbudet vil kunne følges opp på en annen måte, ved at man for eksempel møtes jevnlig til samspill i etterkant.
- Når det gjelder det konkrete prosjektet i fengselet, vil nok kulturskolen bli koblet inn, sier Stige.
Følelsesmessige kick
Han legger til at musikken, i likhet med ekstremsport, kan gi store følelsesmessige kick, og at det for mange kan erstatte rus.
- Musikk oppleves som svært meningsfull, og kan dermed fylle det tomrommet som mange føler når de er i fengsel og tiden etterpå. Det gir også et annet fokus i tilværelsen.
- I musikkterapi er også improvisasjon viktig, og den egenskapen tror jeg mange av de innsatte har, sier Stige.
