Der norske historikere nesten utelukkende har tittet vestover og fokusert på anglo-saksiske forbindelser, ønsker russiske lldar Garipzanov å ta for seg langvarige og tette forbindelser mellom Skandinavia og det nordlige Russland.

Garipzanov var en av tre fra UiB som fikk millionbevilgninger gjennom Forskningsrådets ordning for yngre fremragende forskere (YFF). Nå har han samlet et internasjonalt lag av forskere i et prosjekt som blant annet skal belyse hvordan kristne identiteter utfoldet seg i den nordlige periferien av middelalderens Europa.

Nasjonalistiske føringer

Garipzanov viser til at det finnes fellestrekk som ikke viskes ut av et religiøst skille mellom katolisisme og ortodoks kristendom. Forskjellen mellom Skandinavia og den aktuelle delen av Russland var mindre synlige i perioden fra det 9. til det 12. århundre enn i tiden som følger.

Russeren mener tidligere forsking er mangelfull av flere grunner. Han peker på at nasjonalstatlige fortolkninger preger mange av de offisielle historiene som er skrevet om vikinger og kristningen av “landet”.

­- Etnisitet spilte mindre rolle i datidens virkelighet enn etter vår tids nasjonalisme. Vikingene hadde ingen nasjonal identitet og reiste ut som representanter for lokale miljøer, sier Garipzanov.

Kirkebranner

- Når et område ble kristnet av en konge, skjedde det gjennom at tidligere sentrum for religiøs makt i området ble omstrukturert. Ofte ble hellige hedenske plasser brent til grunne og kirker reist på de allerede velsignede plassene, forteller han.

Der det i historiefaget er en tendens til å fokusere på tekster bearbeidet av prester i et lukket rom, er Garipzanov opptatt av hvordan menigmenns identitet struktureres med utgangspunkt i nye gudshus.

Derfor kombinerer han analyser av skriftlig tekster, som har sirkulert i kristne litterære eliter, med materiale fra arkeologiske funn, som viser til levende miljøer hvor aktiv symbolbruk gir mangfoldige bilder av identiteter i praksis.

Løse kirkegjengere

- Det er etablert et skille mellom arkeologi og historiefag i tilsvarende studier. Der studier av det skrevne ord gjengir historier om de kristne som et bevisst religiøst fellesskap i kontrast til det hedenske, peker narrativ basert på arkeologiske funn mot at skillet mellom det kristne og det hedenske ikke er så tydelig.

- Dette har bidratt til dannelsen av to atskilte og tidvis uforenlige syn på historien, sier Garipzanov, som ønsker å forbinde de to perspektivene i eget prosjekt.

Hva det vil si å være kristen, er et like åpent spørsmål i middelalderen som i vår egen tid.

- Et kriterium kunne være at man ikke jobbet på søndager og besøke kirken minst en gang i året. Majoriteten hadde ikke noen kjennskap til kristen litteratur og formet sine identiteter i forlengelsen av regionale praksiser og vaner.

- Kristendommens suksessfulle ekspansjon skyldes at den alltid tilpasset seg lokale forskjeller. I Russland ble for eksempel den hedenske tradisjonen med å male egg ved påsketider omdannet til et kristent ritual.

- I Norge finner man en rekke versjoner av Tors hammer, som ble brukt som en del av et kristent symbolunivers, forteller Garipzanov.

Beslektet med grafitti

- Religion synes å ha blitt viktigere for personlig identifisering i vår egen tid. Religiøs identitet utgjør en skarp kulturell og politisk skillelinje, selv innenfor europeiske fellesskap. Dette gjør spørsmål om hvordan religiøse identiteter dannes og brer om seg svært aktuelt, mener middelalderforskeren.

Da vikinger vendte hjem fra det store Østen og skipet var lastet med arabiske valuta, ble ikke sølvmyntene bare brukt som betalingsmiddel.

Myntene smykket blant annet klesplagg, for å vise til de heroiske reisene. Myntene ble dessuten ofte dekorert med runetegn som gir dem en lokal forankring.

- Slike taggs er beslektet med vår tids grafitti. Å prege landskapet med kjente symbol er en måte å visualisere tilhørighet på.

- Så mange mennesker hadde ikke satt sitt merke på objekter og landskapsformasjoner, hvis de ikke fant det meningsfullt. Hvordan en skal tyde meningen som ligger bak er et annet spørsmål, sier Garipzanov.

- Det har blitt antatt at nordiske mynter fra det 9. århundre forvaltet kristne symboler, men dette er på et for tidlig tidspunkt i områdets historie til at myntene skal kunne uttrykke så komplekse kristne symbolske mønstre. Kristne mynter ble først satt i system i Norge på 11-1200-tallet, informerer historikeren.

To fødsler på to dager

Et annet viktig datamateriale i forskningsprosjektet, er å analysere den praktisk bruken av lese og skriveferdigheter gjennom en komparativ studie av runesteiner i Skandinavia og skrifter på bjørkenever fra det nordlige Russland.

- Bjerkenever er et medium som hovedsakelig ble brukt av lekfolk og ikke er direkte forbundet med kirken. Det samme gjelder angivelig runeskrift, som dermed kan bygge bro mellom kirkelig litteratur og verdslige materielle objekter, som peker mot utbredelsen av kristen identitet i de bredere lag, avslutter Garipzanov.

Russeren flyttet fra New York til Bergen i 2004 og etter å ha fått midler til et treårig postdoktorat. Så langt gir han uttrykk for å trives svært godt i denne regntunge byen, hvor han har giftet seg og nylig ble far til en jente. Søndag 2. september så Elvira dagens lys, dagen etter YFF-prosjektet offisielt tok til. Det nylig påbegynte prosjektet avsluttes i 2011.