Det spørsmålet har professor James Mercer forsøkt å finne svar på. I flere år har han drevet med kuldeforskning ved Institutt for medisinsk biologi ved Universitetet i Tromsø.

Spesielt har han vært interessert i å finne ut om det finnes en fysiologisk mekanisme som kan ligge til grunn for den økte dødeligheten om vinteren blant eldre med hjerte- og karsykdom. For det er ikke slik at det er kulden i seg selv som dreper.

- Kulde er ikke den store stygge ulven. Men om kulde kan være en utløsende faktor for andre typer dødsfall - det er 1000-kronersspørsmålet, sier James Mercer.

I klimakammer

Statistikk tyder i alle fall på at det kan være en sammenheng mellom kulde og at eldre og syke dør. Blant annet har man sett at dødstallene stiger etter at en kuldeperiode har satt inn.

Man vet også at eldre mennesker takler kulde dårligere enn yngre, noe som blant annet kommer av at evnen til å finregulere blodsirkulasjonen i huden ofte er svekket. I tillegg sitter eldre mer stille enn yngre mennesker, og dermed vil de få en lavere varmeproduksjon.

For å finne mekanismen for økt vinterdødelighet hos eldre på grunn av hjerte- og karsykdommer, har Mercer og hans medarbeidere plassert unge og eldre forsøkspersoner i et klimakammer hvor de utsettes for moderat kuldebelastning.

Deretter har de målt innholdet av antatte risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer i blodet. De har lett etter en del faktorer som man vet har en sammenheng med utvikling av blodpropp.

Endres ved kuldebelastning

Hos friske mennesker dannes ørsmå blodpropper, eller det som kan bli til blodpropper hele tiden. Årsaken til at det ikke blir til en livstruende tilstand, er at kroppen også produserer stoffer som har som jobb å løse opp blodproppene. Så hos et friskt menneske vil disse stoffene jobbe i balanse. Spørsmålet er hva som kan vippe dette systemet ut av likevekt og skape alvorlige blodpropper.

- Vi sammenlignet blodprøvene fra kuldeutsatte med ikke-kuldeutsatte og fant et interessant stoff, forteller James Mercer.

Kort fortalt er dette stoffet et “klebrig” molekyl kalt p-selektin. I blodet til de kuldeutsatte fant man en økt mengde av dette molekylet. Fordi man ikke kan utsette eldre mennesker med hjerte- og karsykdommer for ekstrem kuldebelastning, gjentok man eksperimentet med mus plassert i klimabokser.

- Resultatet ble det samme. Utestimulus eller kulde kan øke mengden av dette molekylet i blodet, sier Mercer.

Hold deg varm

Det studien viser, er at kulde kan ha en påvirkning på substanser som kan være involvert i utvikling av en blodpropp.

- Så nå er det to ting vi må gjøre. Det ene er å se hvordan effekten er på mild kuldebelastning over lang tid. Det andre er å se om det er forskjell på gamle og yngre mus, sier Mercer. Med andre ord gjenstår en god del forskning på dette området.

For å hindre at kulda skal ta knekken på oss er det fremdeles bare de gamle, gode rådene som gjelder: Kle deg etter værforholdene og ikke ha det for kaldt hjemme.

- Og bruk lue om vinteren, avslutter professor James Mercer.