Internasjonalt prosjekt
Grindheim er sammen med professor Kari Elisabeth Børresen ved Universitetet i Oslo koordinator for et nytt forskningsprosjekt som tar for seg sammenhengen mellom religion og kjønnsrollemønstre i Europa.
Prosjektet, som foreløpig er i startgropen i påvente av EU-midler, er et samarbeid mellom forskere fra 11 europeiske universiteter.
Deltakerne kommer fra et stort europeisk nettverk der vi ser på hvordan kjønnsrollemønstre i de europeiske landene varierer, og hvordan dette kan forklares med måten de er konstruert på ut fra et religiøst perspektiv.
Prosjektet har allerede fått topp evaluering i EUs sjette rammeprogram når det gjelder relevans.
Det er en kjent sak at det eksisterer forskjeller religionene imellom når det gjelder oppfatning av kjønnsroller og kvinners rettigheter.
Men man trenger ikke reise utenfor Europa for å finne holdninger til kvinner som ikke er forenlig med verdslige liberaldemokratiske verdier, der like muligheter for begge kjønn ikke er noen selvfølge.
Ikke bare økonomi
- Det råder ulike oppfatninger, både blant nåværende og potensielle EU-medlemmer, om hva som er kvinnens plass i samfunnet, og dette europeiske kjønnsrollemønsteret følger religiøse skillelinjer.
- Kausaliteten går direkte fra tolkning av religiøse tekster til likestillingspolitikk, sier forsker Jan Erik Grindheim ved Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen.
Han mener kjønnsroller kan være en større kilde til konflikt i grunnlovsdebatten enn de mer tradisjonelle politikkområdene.
- De økonomiske spørsmålene er ikke de vanskeligste, for kapitalismen finner alltid sin vei. De store utfordringene ligger i forskjeller i menneskesyn, og spesielt synet på kvinners rettigheter.
- Disse forskjellene i kvinnesyn er så store at de vil skape problemer for EUs konstitusjonsprosjekt, mener Grindheim.
Må skille kirke og stat
At religion og verdier blir et omdiskutert tema i Europa i tiden fremover er det liten tvil om. Tysklands forbundskansler
Angela Merkel la grunnlaget for en europeisk religionsdebatt da hun i sitt møte med paven i sommer sa at en ny konstitusjon bør referere til kristne verdier. Grindheim er imidlertid tydelig på at religion må holdes utenfor en eventuell EU-grunnlov.
I et Europa med variert religiøs sammensetning må det på EU-nivå etableres et skille mellom kirke og stat. Noe annet vil i praksis stenge flere nasjoner ute fra unionen.
Tradisjonell debatt
- Skal EU lykkes med å skape en grunnlov må den være basert på verdslige, liberaldemokratiske verdier, og ikke ha referanser til religion. En viktig grunn til dette er koblingen mellom religion og kjønnsroller, sier Grindheim.
Han peker på at referanser til kristendom i grunnlovsteksten i realiteten betyr å nekte land som for eksempel Tyrkia medlemskap. På denne måten blir debatten ikke ulik den tradisjonelle statskirkedebatten.
- Det er nok lettere å løse konflikten mellom kirke og stat enn konflikten mellom protestanter, katolikker, ortodokse kristne og muslimer. I den såkalte protestantiske delen av Europa har de fleste land fått det til, men i sør og øst er det annerledes.
Konservativt i sør
I tillegg til søreuropeiske land som Italia, Spania og Hellas er kjønnsrollene i land som Polen og Irland ifølge Grindheim for konservative til å være forenlige med verdslige, liberaldemokratiske verdier.
- Europa er bygget på den romerske rettsforståelse, jødiskkristne religion og det antikke Hellas’ rasjonalitet.
- Det konservative kvinnesynet som råder i disse landene strider mot det fundamentale krav om like rettigheter, sier Grindheim, og trekker også frem potensielle medlemsland som muslimske Tyrkia og ortodokse Romania.
Men av dagens EU-medlemmer er han ikke i tvil om hvem som er verstingen.
Utrolige Malta
- Malta skiller seg ut som en versting her, og det er etter min mening helt utrolig at de har fått medlemskap i EU. Malteserne har et svært konservativt kvinnesyn og henger veldig langt etter sine europeiske naboer.
- Men det skal sies at det er vanskelig å måle slikt når søknad om medlemskap vurderes, sier Grindheim.
- Hvem er best i klassen?
- De såkalte protestantiske landene i det nordvestlige Europa har kommet lengst, nettopp fordi de ikke har religiøse føringer på kvinners rettigheter, mener Grindheim.
- Men også flere av de mer konservative landene er på rett vei. Spania har gått veldig langt i riktig retning det siste året. Dette kan en antiklerikal politisk venstreside ta mye av æren for.
Kirkens valg
- Hvordan skal EU lykkes i å forene et Europa med så ulike verdier?
- Det er dette vi vil si noe om med våre analyser av variasjoner i kjønnsrollemønsteret mellom de europeiske landene, utdyper Grindheim.
- Samtidig må det frem at det faktisk er mulig å ha en fri kirke, likelønn og selvbestemt abort samtidig som man kan ha en kirke. Hvis ikke kirken klarer å bli med på dette tror jeg dens dager er talte.
Grindheim er sikker på at det trengs en kursendring når det gjelder religion hvis det store samlingsprosjektet i Europa skal komme videre.
- Religion har hittil vært tabu i EU, men nå må diskusjonen tas, slår han fast.
Mindre verktøykasse
Arkitektene bak det store europeiske samlingsprosjektet har definitivt fått erfare at det ikke er noen spøk å drive stats- og nasjonsbygging i det 21. århundre.
Grindheims argumenter innebærer at de i tillegg må legge fra seg et av historiens mest effektive verktøy for å drive slik aktivitet. Blant andre Stein Rokkan har pekt på religion som et effektivt nasjonsbyggingsverktøy.
- Det er tydelig at dette er et verktøy dagens stats- og nasjonsbyggere i Europa ikke besitter. Det gjør jobben vanskeligere.
