Grunnene til at en konflikt blir til krig et sted og ikke et annet, kan være svært komplekse. Juridiske, økonomiske og kulturelle faktorer spiller inn i fredsprosesser.
"Det har mye å si for et etterkrigssamfunn hvordan freden ble oppnådd, og hvilke insentiver som er til stede for å opprettholde fred."
Dette ble belyst da Forskningsrådets program “Fattigdom og fred” hadde sin årlige konferanse i november.
- Vi trenger inngående kunnskap om hvordan konflikter oppstår og om fredsskapende prosesser for å kunne hjelpe land ut av kriger og bygge fred, understreket programstyreleder Carl-Erik Schulz.
Flere prosjekter ser på hva som skjer i krigsrammede områder etter at krigen er over. Når og hvorfor oppstår det voldelige konflikter i slike situasjoner?
Presentasjoner av prosjektene viser at årsaksforholdene er komplekse, og at blant annet juridiske, økonomiske og kulturelle faktorer spiller en rolle.
- Resultatene fra disse prosjektene kan bli av stor betydning for politikkutformingen, mener fagdirektør Arve Ofstad fra NORAD.
Ikke rettssaker
- Det har mye å si for et etterkrigssamfunn hvordan freden ble oppnådd, og hvilke insentiver som er til stede for å opprettholde fred, sier Are Knudsen ved Christian Michelsens Institutt (CMI). Han studerer blant annet forholdene i Libanon etter borgerkrigen der.
- Når enkelte grupper taper noe ved fredsinngåelse, skjer det lett at disse tyr til nye voldshandlinger. I Libanon ble det derimot ikke gjennomført tradisjonelle rettssaker etter krigen, og krigsherrene fikk lett adgang til politikken.
- Vi ser at folk ikke gikk til hevnaksjoner på fiender. Denne formen for fredsstruktur førte til at landet ikke falt tilbake til en ny borgerkrig rett etter den forrige, mener Knudsen.
Fattigdom og fred
Foreløpig publiseres informasjon fra dette programmet bare på engelsk.
Stina Torjesen fra Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) studerer samspillet mellom den økonomiske agendaen og fredsprosessen, og har blant annet sett nærmere på situasjonen i Tadsjikistan.
- Tadsjikistan hadde en omfattende prosess etter at borgerkrigen endte for ti år siden, og fremstår nå som et stabilt land med relativt lite vold. Til sammenligning har Afghanistan fremdeles pågående konflikter, sier Torjesen.
Men freden har kanskje kostet landet noe.
- Tadsjikistan har inkludert en rekke tvilsomme personer i regjeringen, og spørsmålet er om de kan få en stabil økonomiske utvikling, reflekterer Torjesen.
Kultur for fred
Wenche Hauge ved Institutt for fredsforskning (PRIO) studerer situasjoner der konflikter ble løst uten bruk av vold.
Annonse
- For eksempel ser vi på landets historie og rollen til de væpnede styrkene, for å finne årsaker til at vold ikke ble brukt, forklarer Hauge.
På Madagaskar fant Hauge en litt annen forklaring på den fredelige konfliktløsningen.
- Jeg ble fortalt at Madagaskar har et ord i språket sitt, fihavanana, som beskriver en utvidet form for solidaritet.
- Dette innebærer at befolkningen føler seg forbundet med dem som bor i samme område og ikke vil bruke vold mot dem, fordi vi har brukt de samme veiene og drukket det samme vannet.
- Denne oppfatningen har ført til at Madagaskar har klart seg uten vold for å løse konflikter og politiske kriser, mener hun.
Globale årsaker til lokale tragedier
Professor Carolyn Nordstrom fra det amerikanske Notre Dame-universitetet inviterte til debatt med sitt kontroversielle foredrag In-war out-law: local wars and the global illegal som handlet om lokale tragedier i krigsrammede områder, og de komplekse årsaksforholdene knyttet til disse.
Nordstrom tar utgangspunkt i en liten pike i Angola som er blitt såret av kuler, har mistet sin familie og er tvunget ut i prostitusjon som følge av en krig.
- Kulene som såret barnet er en del av et stort nett, sier hun, og trekker linjene tilbake til våpenprodusenter, transportører og politikere.
På tilsvarende måte belyser hun årsakskjeder knyttet til farmasi, menneskehandel, barnearbeid, hvitvasking av penger og organisert kriminalitet.
- Hvis man ser på en liten gutt i et krigsrammet område som selger amerikanske sigaretter, og følger linjene tilbake, kan man finne flere varer som følger samme spor, sier Nordstrom.
Annonse
Hun mener alle lands økonomier er berørt av disse problemene, og at alle på komplekse måter er knyttet til tragiske enkeltskjebner til barn som hun har møtt og snakket med. Men ifølge Nordstrom er mange av disse årsakssammenhengene usynlige.
- Sammenhengene er ofte globale. Men så lenge ingen studerer dem, så eksisterer de liksom ikke. De rammede krigsbarna forstår ofte disse globale sammenhengene bedre enn forskerne, konkluderer Nordstrom.
"De rammede krigsbarna forstår ofte de globale sammenhengene bedre enn forskerne."
