Saken er produsert og finansiert av Nordlandsforskning - Les mer
Flere ungdommer har opplevd god nytte av oppfølgingen de får fra konfliktrådet, viser ny forskning.

Slik funker de nye straffereaksjonene for ungdom

Unge lovbrytere risikerer å vente i over ett år før oppfølgingen av dem starter.

28.3 2017 04:00

I 2014 innførte Justis og Beredskapsdepartementet nye straffereaksjoner for ungdom som bryter loven.

Disse reaksjonene innebærer blant annet at den som har begått lovbruddet, og den som har vært utsatt for det, skal møtes. Dette skjer i et såkalt ungdomsstormøte, der også konfliktrådets meglere er til stede.

I møtet utarbeides det en individuelt tilpasset plan, som den unge lovbryteren forplikter seg til å følge.

– Ungdomsplanen kan for eksempel inneholde krav om skolegang, arbeid, arbeidssøking, behandling hos psykolog, oppfølging fra barnevern og/eller helsetjenesten og avhold fra rusmidler i tilfeller der det er aktuelt, forteller forsker Ann Kristin Eide. 

– Planen kan revideres og strammes inn om ungdommen bryter vilkårene. Ungdomsoppfølging har en øvre grense på ett år, mens ungdomsstraff kan vare opptil tre år.

Sammen med andre forskere ved Nordlandsforskning har Eide sett på hvordan de nye strafferettslige reaksjonene fungerer.

Fare for nye lovbrudd i ventetiden

– Et generelt mønster er at det tar lang tid fra lovbruddet avdekkes og til oppfølgingen av ungdommen starter. I de 13 sakene som vi har fulgt hittil, har denne prosessen tatt fra fire til 16 måneder, sier Eide.

Forskningen viser at den lange ventetiden oppleves som en belastning både for ungdom og verger. Ventetiden har også gjort at det ungdommen faktisk sliter med har blitt verre, og at de derfor begår nye lovbrudd.

Gjenopprettende prinsipper og oppfølging

Gjenopprettende prosess skal stå sentralt i ungdomsreaksjonene. Dette handler om at lovbryteren skal få en forståelse av hva han eller hun har påført andre og oppleve mestring ved å gi noe positivt tilbake.

I ungdomsstormøtet kommer ungdommen som har begått lovbrudd ansikt til ansikt med den eller de som har vært utsatt for lovbruddet. Studien viser at slike møter har potensial til å hjelpe både lovbryter og offer videre, men forskerne peker på at gjenopprettende prinsipper i større grad kunne vært integrert i straffereaksjonene.

– Tanken har vært å utvikle noe nytt og da er det viktig at det potensialet som ligger i gjenopprettende prosesser, virkelig brukes, så man ikke bare gjenskaper former for straff som allerede eksisterer, sier Eide.

På grunn av at gjenopprettende prosess skal være et sentralt element i disse straffereaksjonene, har konfliktrådene fått ansvar for hele oppfølgingsforløpet. Konfliktrådet er en statlig tjeneste som tilbyr megling som metode for å håndtere konflikter. Dette betyr at konfliktrådene nå også fungerer som et straffegjennomføringsorgan, med de utfordringer som følger med dette.

– Flere ungdommer har opplevd god nytte av oppfølgingen. Saker med rusproblematikk utgjør imidlertid en spesiell utfordring. Studien indikerer også at det er behov for klarere føringer for hvordan brudd på betingelsene i ungdomsreaksjonene skal håndteres, sier Eide.

– I denne underveisrapporten trekker vi ingen endelige konklusjoner. Vårt datamateriale viser noen utfordringer i gjennomføringen av de nye straffereaksjonene, som vi ber departementet om å vurdere med tanke på at deler av lovteksten ikke fungerer helt etter hensikten. Samtidig ser vi også positive effekter for flere ungdommer.

Referanse:

Ann Kristin Eide m.fl: Stemmer «kartet» med «terrenget»? Underveisrapport fra en følgeevaluering av ungdomsstraff og ungdomsoppfølgingNF rapport nr: 7/2016. 2016. ISBN nr: 978-82-7321-671-7

Nordlandsforskning gjennomfører forskningen på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse