Saken er produsert og finansiert av Norges forskningsråd - Les mer
Kriminelle som kommer i jobb har en mindre tilbakefallsprosent enn andre kriminelle. De begår klart færre lovbrudd. Likevel er det langt fra opplagt at arbeidet i seg selv som er veien ut av kriminalitet.

Arbeid er ikke veien ut av kriminalitet

Mange med en lang kriminell karriere bak seg blir lovlydige når de får arbeid. Men det er ikke jobben som er årsaken. 

6.9 2016 04:00

Er du kriminell og får en sjanse til å komme på rett spor, gjennom å få jobb og kanskje etablere familie og få barn, ja så øker muligheten for at du blir lovlydig.

Denne typen læresetninger har i mange år vært fremsatt om sammenhengen mellom kriminalitet og arbeid. 

Påstanden har imidlertid ikke hatt noe sterkt empirisk grunnlag i internasjonal forskning. Likevel er dette blitt ansett for noe vi vet.

Blir mindre kriminelle, men …

Nå har også en gruppe norske forskere sett nærmere på denne hypotesen. 

– Påstanden om at kriminelle som får mulighet til å komme i jobb eller gjøre noe annet som knytter dem nærmere samfunnet, av den grunn slutter med kriminalitet, finner vi liten støtte for, konstaterer Torbjørn Skardhamar. 

Forskeren ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo har ledet en studie av hvordan arbeid og familie kan fremme sosial integrasjon av kriminelle. 

Norge er godt egnet for forskere som vil kikke nærmere på sammenhenger som dette. Det skyldes at vi har så gode data om befolkningen vår. Vi har også god kriminalstatistikk.

I studien så forskerne klart at kriminelle som kommer i arbeid og får familie, begår mindre kriminalitet.

Spørsmålet er bare om det er dette som gjør dem mindre kriminelle. 

Omvendt årsaksforklaring

– Vi finner dessverre liten støtte for en slik effekt. Effekten går den andre veien. Vi finner at det er kriminelle som allerede har slått inn på en annen og mer lovlydig kurs, som kommer i arbeid, sier Skardhamar.

Forskerne ser altså at kausaliteten – altså sammenhengen mellom årsak og virkning – er omvendt. Kriminelle som har sluttet å begå kriminelle handlinger, får seg oftere jobb og familie.

Er motiverte fra før

– Det er jo egentlig ikke så overraskende at kriminelle som får seg jobb, først må bli mer lovlydige, sier Skardhamar.

Når de får seg jobb, så er det altså fordi de allerede på forhånd har vært motiverte til å begynne med mer konvensjonelle aktiviteter enn kriminalitet.

Sosiologen vil ikke avvise at det å komme i arbeid kan ha en viss betydning for å endre kriminell adferd. Men det forskerne ser helt tydelig ut fra norsk kriminalstatistikk og politiets data for en rekke enkeltindivider med kriminalitet på samvittigheten, er at kriminaliteten deres reduseres i god tid før de får seg en jobb.

– Dette gjelder en klar majoritet av alle kriminelle som kommer i arbeid, sier Skardhamar.

Kan være et vendepunkt

Det er altså neppe slik at en jobb blir selve vendepunktet i en kriminell karriere.

– Men det kan likevel være at jobben er viktig for å klare å fortsette på den smale sti over tid, sier Skardhamar.

Ærlig tjente penger og en strukturert hverdag der du må opp om morgenen for å gå på jobb, kan være viktig selv for den som allerede har bestemt seg for å endre livsstil.

Jobbtiltak for kriminelle har altså begrenset effekt om vi ønsker å gjøre kriminelle til lovlydige. Har tiltakene effekt, så handler det først og fremst om å være til hjelp for den som allerede er motivert for en lovlydig livsstil.   

Ikke forskningsbasert

Et annet spørsmål ved denne forskningen handler om hvordan både omsorgen for kriminelle og vi som samfunn har vært så overbevist om noe som viser seg ikke å være helt korrekt.

Kanskje har vi ganske enkelt ønsket at det var slik?

Kunnskapen vi har hatt om dette har i alle fall bare i moderat grad vært forskningsbasert, ifølge Skardhamar.

Kriminell endring

Hva er det da som får kriminelle til å være kriminelle og hva er det som får dem til å slutte med det?

Det er det ikke enkelt å svare på, men forskeren minner om at en stor andel av alle kriminelle på et eller annet tidspunkt slutter å være det. 

Samtidig peker han på at det er vanskeligere å slutte for personer som har hatt en mer varig kriminell livsstil.

– Blant kriminelle finner vi i tillegg mange personer med store og sammensatte problemer. Mange sliter med en psykisk lidelse og mange har rusproblemer. Det er også mange som har en trist livshistorie bak seg.

Torbjørn Skardhamar tror mange kriminelle har andre og større problemer å hanskes med enn at de ikke har en jobb.

Referanse:

Torbjørn Skardhamar og Juka Savolainen: Does emplyment contribute to desistance?, SSB Discussion Papers, november 2012. Rapporten.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Saker fra våre eiere

Norges Handelshøyskole

Dersom en ansatt får en bonus ut ifra flaks og ikke ferdigheter, er det urettferdig, mener nordmenn. Amerikanerne synes det er helt greit.

Universitetet i Oslo

Appen skal gi helsepersonell rask tilgang på oppdaterte retningslinjer for behandling. 

Høgskolen i Oslo og Akershus

Mange demente har lite muskler, mindre bevegelighet og dårlig kondisjon. Forskere etterlyser tilrettelagte treningsprogram.

Saker fra våre eiere

NTNU

Verden spiser mer og mer sushi. Bare i Norge er forbruket tredoblet på ti år. Men den største delikatessen er i fare.

Senter for internasjonalisering av utdanning

Synet på barn, lek og læring varierer sterkt mellom ulike land i Europa. Dette påvirker hverdagen til de ansatte i norske barnehager.

Høgskulen på Vestlandet

Ein ny studie tyder på at du faktisk kan velja å oversjå dei skrikande musklane dine.

Kronikk:

– Vi forventer at antall terrorangrep i Europa vil holde seg der de er eller kanskje øke litt, sa sjef for Etterretningstjenesten, Morten Haga Lunde, til NRK. Men hvorfor angriper IS egentlig europeiske mål?

Alkohol dreper og skader og gir oss skallebank. Hvorfor er menneskets historie likevel full av fyll?