”Naturen tenkte på det først” er et velkjent uttrykk. Det minner oss på at fuglene fløy 200 millioner år før brødrene Wright, og at flaggermus fikk ekkolodd i hodet lenge før oppfinneren Reginald Fessenden.
Men mutter og skrue har vært ingeniørenes domene. Skrugjenger er menneskeskapte maskiners verk. Trodde man, inntil fire forskere fra ingeniørenes hjemland Tyskland viste noe annet.
Skrur seg fast
Snutebillen Trigonopterus oblongus fra Papua Ny Guinea har nemlig tatt ut det første patentet der også.
Den har en skrue i hofteringen øverst på låret, og en mutter i hofta. Og hensikten er noe av det samme som når et brukket lårbein får en skrue gjennom seg.
Det viser seg nemlig at skruen støtter opp beinet, og gir et stødig fotfeste når billen jafser i seg blader i hjemlige fjelltrakter i Ny Guinea.
- Skruen og mutteren i denne billen danner ett av mange ledd i insektbeinet, sier førsteamanuensis Geir Einar Ellefsen Søli ved Naturhistorisk museum i Oslo.
- Det representerer en ny variant av ledd i tillegg til kuleledd og hengsleledd, sier han.
Opp fra spriten
Trigonopterus oblongus ble først beskrevet av den britiske insektsforskeren Francis Polkinghorne Pascoe i 1885.
- Den lille billen er fire millimeter lang, og tilhører en slekt av snutebiller som ikke har evnen til å fly. De finnes utbredt i et område mellom Sumatra, Samoa, Filippinene og New Caledonia, forteller Søli.
Men de tyske forskerne trengte ikke å legge ut på en farefull jakt i jungelen etter innovative billebein.
Isteden kunne forskerne fiske fra spritglassene i de staselige gamle bygningene til Staatliches Museum für Naturkunde i Karlsruhe.
Så ble billebeina mikroskopert og skannet med elektroner og røntgenstråler, slik at forskerne kunne bruke datamaskiner til å skru sammen et tredimensjonalt bilde av leddet.
Støtter opp beinet
Bildet viser at skrugjengene kan rotere beinet nesten en hel omdreining rundt billekroppen.
Men det er ikke rotasjon som er hovedpoenget, tror forskerne. Grunnen til at leddet har gjenger, er at det kan skrus inn til det stopper i den ene retningen.
Annonse
Dermed slipper billen å bruke muskelkrefter på å stabilisere leddet når det spenner fra for å røske løs bladbiter med kjevene.
En tapp fra skruen i lårbeinsknuten stikker ut gjennom et hull i hoftebeinet, og hindrer at skruen låser seg helt.
Det ville jo være fatalt når den lille krabaten skulle krype videre til neste gren for å spise seg videre gjennom bladverket.
Geir Einar Ellefsen Søli (Foto: Universitetet i Oslo)
Også andre snutebiller som forskerne har undersøkt, har denne typen gjenger. Dette viser at skruleddet kan være en særegen, felles finesse for alle biller i denne familien, ifølge en pressemelding fra tidsskriftet Science, der forskningen er publisert.
- Familien snutebiller (Curculionidae) er ellers ekstremt vanlige over hele kloden, også i Norge hvor vi har om lag 300 arter, opplyser Geir Søli til forskning.no.
