Flaggermus sliter med midnattssol

Midnattsol om sommeren og barfrost om vinteren gjør livet tøft for den synkende bestanden med nordnorske flaggermus.

Nordflaggermusa liker seg best ute etter at sola har gått ned, noe som kan være en utfordring i Nord-Norge på sommerstid. (Foto: Jeroen van der Kooij)
Nordflaggermusa liker seg best ute etter at sola har gått ned, noe som kan være en utfordring i Nord-Norge på sommerstid. (Foto: Jeroen van der Kooij)

Flaggermus

Flaggermus er den nest største orden med pattedyr (bare gnagerne er mer tallrike). En fjerdedel av alle pattedyrarter tilhører flaggermusordenen Chiroptera.

I Norge er det registrert funn av 12 forskjellige arter flaggermus, men det er kun nordflaggermusen som klarer seg nord for polarsirkelen.

Det finnes to hovedgrupper av flaggermus: småflaggermus og storflaggermus. Småflaggermusene lever hovedsakelig av insekter, mens storflaggermusene foretrekker frukt. De sistnevnte kalles ofte flygehunder.

Selv om flere pattedyr har utviklet evnen til å sveve over ganske store avstander, er flaggermus det eneste pattedyret som virkelig kan fly.

Flaggermusene går i ekte dvale, en komatøs tilstand der kroppstemperaturen senkes ned mot null grader og hjertet kun slår et par ganger i minuttet.

Dette i motsetning til for eksempel bjørnen, som benytter seg av vintersøvn. Bjørnen senker pulsen, men opprettholder nesten normal kroppstemperatur. Flaggermusene i Nord-Norge er i dvale fra september/oktober til juni/juli.

FNs miljøprogram har utnevnt 2011-2012 som flaggermusens år, som en reaksjon på flaggermusens tilbakegang på et globalt plan.

I Indre Troms finner vi verdens nordligste flaggermuskolonier.

Små grupper av nordflaggermus klorer seg fast i et klima som egentlig er alt for ugjestmildt for de små luftakrobatene.

– Vanligvis behøver aktive flaggermus at gradestokken viser minimum ti grader. I Troms kan den krype ned mot nullpunktet på kjølige høstnetter, forteller Karl Frafjord, zoolog ved Tromsø Museum.

Han har i en årrekke forsket på flaggermuskoloniene i Troms, blant annet har han undersøkt hvordan de takler utfordringene med de lyse nettene her nord.

Flaggermus er nattaktive dyr, som vanligvis ikke kommer ut før etter solnedgang.

– Det er flere teorier om hvorfor flaggermus utviklet seg til nattdyr, men de fleste er enige om at det mest sannsynlig er for å unngå dagaktive rovfugler. Så flaggermusene i nord har et vanskelig dilemma.

– Enten flyr de ut i den lyse sommernatten og risikerer liv og lemmer, eller så sulter de i hjel i påvente av mørkere netter, påpeker Frafjord.

Benytter skumringen

Etter den lange dvalen har flaggermusene ingen andre valg enn å risikere livet for å feite seg opp igjen, spesielt om de er drektige.

Frafjord forklarer at selv om solen ikke går ned, benytter flaggermusene i Troms seg av den korte skumringen mens midnattssolen dupper ned bak de omkringliggende fjellene.

– Det er ikke snakk om lange perioder hver natt, men heldigvis går det ganske kjapt for dem å innta nattens rasjon av et par tusen små insekter.

– I tillegg kommer de ikke ut av dvale før i slutten av juni, så da er det jo ikke mer enn en tre ukers tid før perioden med midnattssol er over, smiler han.

Skumringen er ikke er helt risikofri for de små dyrene, og Frafjord har selv observert en dvergfalk som prøvde å skaffe seg en eksotisk middag – uten den helt store suksessen.

Dessverre går det relativt dårlig for de nordnorske flaggermusene. Den tidligere største kolonien, Løvhaug i Målselv, har opplevd en tilbakegang fra cirka 135 individer i toppåret 2002, til cirka seks voksne dyr i år.

Frafjord regner med at det er de nordnorske flaggermusenes andre store fiende som står bak, nemlig barfrosten.

Flaggermusene i Troms tilbringer opp til ni av årets tolv måneder i dvale. Da tærer de på de 2-4 grammene med ekstra fett de la på seg i løpet av sommeren. (Foto: Jeroen van der Kooij)
Flaggermusene i Troms tilbringer opp til ni av årets tolv måneder i dvale. Da tærer de på de 2-4 grammene med ekstra fett de la på seg i løpet av sommeren. (Foto: Jeroen van der Kooij)

– Flaggermusene går i dvale om vinteren og er avhengige av at oppholdsstedet er frostfritt. Dette er vanligvis ikke et stort problem dersom det er snø, men de siste års lange perioder med barfrost har nok tatt knekken på mange, sier Frafjord.

Situasjonen er den samme i nesten alle de kjente koloniene i Troms, og Frafjord påpeker at det fort kan bli tomt for flaggermus i nord.

– Flaggermus føder bare én unge i året, og i nord er de avhengige av menneskeskapte husvære for å overleve. I moderne hus er det få plasser flaggermusene kan krype inn, forklarer Frafjord.

Usikker fremtid

På Løvhaug er det bygget et særskilt flaggermusrom til den minkende kolonien, men så langt foretrekker de små dyrene huset de hittil har bodd i.

Samtidig kan man undre seg over hvorfor de insisterer på å bosette seg under såpass barske forhold til å begynne med.

– Det er i alle arters natur at man forsøker å pushe grensene for hva man tåler. Om bestanden i Troms skulle stryke med, så er det jo katastrofe for individene, men ikke for arten. De har jo i hvert fall prøvd seg, smiler Frafjord.

Selv om flaggermus er fredet i Norge, har ikke Direktoratet for naturforvaltning noe eget mål om å opprettholde en nordnorsk bestand.

Også flaggermusene i sør går en usikker framtid i møte, og det er oss mennesker som er den største trusselen. Europeiske flaggermus har to behov – tak over hodet og tilgang til insekter.

De nordnorske flaggermusene tilhører gruppa småflaggermus, og er ikke store karene. (Foto: Jeroen van der Kooij)
De nordnorske flaggermusene tilhører gruppa småflaggermus, og er ikke store karene. (Foto: Jeroen van der Kooij)

– Flaggermus i Norge, og i resten av verden, opplever at habitatene deres forsvinner. Mange arter foretrekker et blandet kulturlandskap, med både åpne områder, og skog.

– Jordbruket blir mer og mer ensformig, og insektproduserende områder som våtmark og sumper blir bygget ut. 

– Samtidig forsvinner bomulighetene idet gamle bygninger blir renoverte og gamle trær med hulrom hugges ned, forteller Frafjord som legger til at foreløpig ser det ut som om flaggermusene i Sør-Norge klarer seg godt.

Hellige flaggermus

Helt hvordan flaggermusene oppstod er foreløpig godt skjult av tidens tåke. Man vet at de første flaggermusene dukket opp rett etter at dinosaurene takket for seg, men man har funnet svært få fossiler som indikerer utviklingen til flygende pattedyr.

Det eldste komplette fossilet er 53 millioner år gammelt, og viser en allerede fullutviklet flygende flaggermus, med tilhørende ekkolokaliseringsutstyr i ørene.

– Tidligere trodde man at de var i nær slekt med spissmus og piggsvin, men dette har man altså nå gått bort fra. De har heller ikke noe med mus eller gnagere å gjøre, eller flygeøgler for den saks skyld, forklarer Frafjord.

I Europa har flaggermusene historisk sett slitt med et dårlig rykte. De har blitt forbundet med hekser, vampyrer og djevelen, og skal ifølge gamle historier ha for vane å vikle seg inn i håret på folk.

– Hollywood har nok gjort sitt for at flaggermusene sees på som skumle. Det har nok også noe med at de er nattdyr, og at vi dermed har problemer med å se dem skikkelig.

– Men i Kina og Japan blir de sett på som lykkebringere, sier Frafjord.
De aller heldigste flaggermusene finner du på Tonga. Der er de nemlig hellige.

Powered by Labrador CMS