Bakteriefunn kan løse lavgåte

Forskere i Tromsø har funnet en ny bakterie: Eubacterium rangiferina. Den kan bidra til svaret på hvorfor rein kan spise lav som er giftig for mennesker og andre dyr.

Publisert
Reinsdyret har et kosthold tilpasset dets arktiske omgivelser. (Foto: Andreas Palmén)
Reinsdyret har et kosthold tilpasset dets arktiske omgivelser. (Foto: Andreas Palmén)

Det er ikke hver dag forskere kan navngi en helt ny bakterie, men det fikk biologer ved Universitetet i Tromsø.

De har oppdaget en bakterie i vomma til reinen som er motstandsdyktig mot giftig lavsyre – eller usninsyre, som den også kalles.

I en milliliter væske fra vomma til reinsdyr er det 500 000 000 000 bakterier. Én av disse bakterieartene tåler den giftige lavsyra. Den har fått det velklingende navnet Eubacterium rangiferina.

For tamreinen kan denne bakterien være en del av tilpasningen som gjør den i stand til å spise mye lav i deler av året. Mennesker og andre dyr blir forgiftet av lavsyra.

– Det at reinsdyrene utnytter lav som næringskilde er utrolig spesielt. Lav er en symbiose mellom sopp og alger. Lavsyre kan faktisk utgjøre opp til 20 prosent av tørrstoffet i lav, forteller professor Monica Alterskjær Sundset ved Institutt for arktisk og marin biologi.

Lav er hardføre organsimer som klarer seg i ekstreme klima. Men den vokser sakte, og for å beskytte seg produserer lav usninsyre, som også beskytter mot de skadelige UV-B strålene fra sola.

– Dette er et giftig stoff som også er antibiotisk. Det dreper alt fra kreftceller til sykehusbakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika. Lav som inneholder så lite som én prosent usninsyre har drept hjort; hvis mennesker spiser det, skades leveren.

Leversvikt av slankepiller

Jennifer Rosenthal var én dag unna den sikre død. Grunnen var slankepiller som inneholdt usninsyre og som hun fikk tak i via Internett. 17 dager med halvparten av tilrådet dose førte den 28-årige småbarnsmoren rett ut i koma.

Fire dager etter var hun heldig og fikk levertransplantasjon. Lavsyra hadde nemlig redusert hennes lever til en tredjedel av normal størrelse.

Lavsyra er ikke giftig for reinsdyrene. Og grunnen kan være denne spesielle bakterien som forskere ved Universitetet i Tromsø har oppdaget.

Grå reinlav (Caledona rangiferina) er en av lavartene som er av stor betydning i kostholdet til reinsdyr. (Foto: Wikimedia Commons)
Grå reinlav (Caledona rangiferina) er en av lavartene som er av stor betydning i kostholdet til reinsdyr. (Foto: Wikimedia Commons)

– Det skjer en avgiftning av denne lavsyra i vomma. Hos reinsdyr som spiser lav med usninsyre, forsvinner syra allerede i vomma, og vi finner den ikke igjen lengre bak i fordøyelsessystemet.

– Vi finner den heller ikke i lever eller nyrer. Antageligvis forandrer kolonier av vombakterier den kjemiske strukturen til usninsyre slik at den blir ufarliggjort.

– Vi vet ikke enda om det er Eubacterium rangiferina som avgifter syra, men denne arten er resistent mot usninsyren, sier Sundset.

Et eget univers

Formaninger om å spise lett, lite og ofte er kjente for alle som har prøvd å leve sunt. Men slike formaninger gjelder i ekstrem grad for reinsdyr. De kan nemlig dø av sult hvis de ikke spiser ofte, selv om de får mat til slutt.

Vomma til reinsdyret er et stort kammer med et helt eget univers befolket av milliarder av bakterier, encellede organismer og sopp som lever av å bryte ned de plantene reinsdyret får i seg gjennom munnen.

– Bakteriene i reinsdyrets vom er ulike andre drøvtyggeres bakterier. Grunnen til det er reinsdyrenes diett, som er basert på unik utnyttelse av arktiske planter og lav. Mikroorganismene i reinsdyrets vom bryter ned plantefiber, hovedsakelig cellulose.

– Plantefiber i sin opprinnelige form gir ikke særlig næring. De må brytes ned til mindre bestanddeler som kan absorberes over vom- og tarmvegg hos dyrene, forteller Sundset.

Fermentering

Dette skjer gjennom en fermentering – eller gjæringsprosess i vomma. Bakterier er de store arbeiderne som jobber hver for seg, men de samarbeider også med andre mikroorganismer for at reinsdyret skal kunne overleve.

– Dersom reinsdyret ikke får i seg mat, begynner disse organismene å dø ut. Skjer dette i tilstrekkelig grad vil det ikke være nok organismer igjen til å bryte ned maten.

– Det kan også skje en endring i sammensetningen av mikroorganismer slik at det blir en feilgjæring i vomma. Man har funnet reinsdyr med mat i magen, som har dødd av sult, fordi vomgjæringa har stoppet opp, sier Sundset.