Alkymi med originalt utstyr

Alkymistenes utstyr og metoder får nytt liv i en trøndersk bakgård.
25.4 2013 05:00

I en bakgård på Kalvskinnet i Trondheim står en mystisk konstruksjon. Den er en slags ovn i murstein, med to lange piper og et innebygd vannbad på toppen. Ved siden av ovnen står en ung mann.

Den merkelige murkonstruksjonen er en destillasjonsovn, og den skjeggete og bebrillede mannen er alkymist. Eller kjemiker om du vil. Nærmere bestemt masterstudent i kjemihistorie ved NTNU. Og selv om ovnen er bygd etter en beskrivelse fra 1500-tallet, er året 2013.

Masterstudent Fredrik M. Kirkemo har selv både bygd og testet destillasjonsovnen. Målet er å finne ut mer om hvordan 1500-tallets kjemiske utstyr fungerte.

- Vi håper prosjektet kan fortelle oss en del om destillasjonsteknologiens historie. Dette er fortsatt veldig viktig kjemisk teknologi, men det er forsket lite på historien. Det er også gjort svært få forsøk på å replisere historiske metoder og vurdere dem med et moderne blikk, forteller Kirkemo.

Virtuell alkymi

Solen skinner klart i Trondheim denne vårdagen. Mesteparten av snøen er allerede borte. Snart må ovnen også bort. Kafeen i Vitenskapsmuseet trenger nemlig bakgården til uteservering. Kirkemo er ikke helt sikker på hvordan han skal få fraktet den over 500 kilo tunge ovnen bort, eller hvor den skal lagres. Imidlertid blir en virtuell versjon snart å finne på Gunnerusbiblioteket.

Kirkemos masteroppgave og arbeidet med destillasjonsovnen inngår nemlig i et større prosjekt for formidling av gamle bøker. Prosjektet har fått navnet MUBIL, og er et internasjonalt tverrfaglig samarbeid mellom  Gunnerusbiblioteket, italienske Scuola Santa Anna i Pisa og avdeling for data og informasjonsvitenskap ved NTNU.

Målet er å formidle deler av de historiske samlingene ved Gunnerusbiblioteket.

Biblioteket nøyer seg ikke med å presentere innskannede versjoner av de eldgamle bøkene. De elektroniske bøkene skal suppleres av andre digitale virkemidler for å utvikle en digital læringsarena i biblioteket.

Blant disse virkemidlene er oversettelser, supplerende tekster, illustrasjoner, animasjoner, videosnutter - og et digitalt, interaktivt alkymistlaboratorium i 3D.

Medisin og brennevin

MUBIL-prosjektet begynte med en bok skrevet på midten av 1500-tallet av den tyske legen Adam Lonitzer.

Boka har den lange og kronglete tittelen Kreuterbuch: künstliche Conterfeytunge der Bäume, Stauden, Hecken, Kreuter, Getreyde, Gewürtze: mit eygentlicher Beschreibung derselbigen Namen, Underscheidt, Gestalt, natürlicher Krafft und Wirckung … sampt distillierens künstlichem und kurtzem Bericht, men kalles gjerne bare Kreuterbuch – urteboka.

Boka inneholder en rekke beskrivelser og illustrasjoner av både urter, bær, frukt, nøtter, dyr og insekter som i destillert form kunne inngå i datidens medisin. Lonitzer har også skrevet om hvordan man kan destillere både urter og sprit til medisinsk bruk.

- Destillasjon som metode begynte å ta av med destillasjon av alkohol. Dette spredte seg med svartedauden, fordi man anså destillert alkohol som medisin, forteller Kirkemo, og legger til at om folk hadde vasket hendene med spriten i stedet for å drikke den, kunne historien sett ganske annerledes ut.

Kreuterbuch inneholder både beskrivelser og kunstferdige illustrasjoner av flere typer destillasjonsovner og annet utstyr. Dermed er den 500 år gamle boka en skattekiste for de som ønsker å rekonstruere et vaskekte alkymistlaboratorium.

Kvalitetssikring

Siden Lonitzers destillasjonsovn er et viktig element i det virtuelle laboratoriet, har det vært viktig for forskerne i MUBIL-prosjektet å kvalitetssikre informasjon om de kjemiske prosessene den skal illustrere.

Prosjektleder Alexandra Angeletaki og seksjonssjef ved Gunnerusbiblioteket Stein Olle Jakobsen tok derfor kontakt med professor Lise Kvittingen ved institutt for kjemi. Hun kontaktet i sin tur Kirkemo, som nettopp var begynt på en mastergrad i kjemihistorie.

- Etter å ha blitt vist boken ble både Lise og jeg så begeistret for innholdet og illustrasjonene at vi bestemte oss for å vrake det gamle temaet i masteroppgaven min og heller la den dreie seg om Lonitzers Kreuterbuch, forteller Kirkemo.

De to ble tilknyttet MUBIL som fageksperter på kjemi og kjemihistorie, og gikk straks i gang med å undersøke alkymistenes metoder og utstyr.

- Vi tenkte at det beste ville være en hands on-tilnærming. For å forstå prosessene, må vi prøve utstyret, sier Kirkemo.

Fremragende håndverk

De moderne alkymistene fant snart ut at det ikke er gjort i en håndvending å bygge en destillasjonsovn og lage tilhørende utstyr. Tidlige kjemikere som Lonitzer kan neppe ha gjort alt arbeidet på egenhånd. Heldigvis fikk Kirkemo og Kvittingen hjelp av flinke fagfolk fra NTNUs verksteder.

- Det var av avgjørende betydning for oss at vi hadde tilgang til fremragende håndtverkere i glassblåsing som hjalp oss med å rekonstruere glassutstyr, forteller Kirkemo.

I tillegg til å eksperimentere med selve ovnen, har Kirkemo også gjort eksperimenter i et moderne kjemisk laboratorium. Selv om resultatene fra disse eksperimentene ikke er klare enda, har han lært mye om forgjengernes teknikker og metoder.

Satser på kunnskap

- Ut over hvordan 1500-tallets hjemmebrenningsapparater så ut har vi ervervet oss mye kunnskap som gjør oss i stand til å tolke 1500-tallstekster om destillasjon på en langt bedre måte enn vi kunne før. Det ville vært håpløst å skulle lese om et håndverk uten selv å kunne prøve det. Få kan lese om og få en god forståelse for for eksempel sveising uten selv å forsøke å sveise, sier han.

Også oppdragsgiveren er fornøyd.

- For å kunne lese, forstå og tolke kunnskap fra 1590 trenger mann dybdekunnskap som Lise Kvittingen og Fredrik har. Deres kunnskap er høyt spesialisert og absolutt nødvendig for oss som har valgt å satse på kunnskap, forteller Alexandra Angeletaki.

Snart skal denne kunnskapen også komme allmennheten til gode. MUBIL-prosjektet lanseres i oktober 2013, og da skal det virtuelle alkymistlaboratoriet åpnes for publikum.

Lenker:

Kreuterbuch

MUBIL-prosjektet

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Om alkymi:

Alkymi er en kombinasjon av filosofiske betraktninger, mystisisme og kjemisk viten som man antar ble utviklet i Alexandria ca. 300 f.Kr., og som i stor utstrekning kom til å prege kjemisk tenkning og arbeid helt frem til 1600- og 1700-tallet.

For å forklare forvandlingene som man iakttok ved de kjemiske prosessene, brukte alkymistene Aristoteles' elementlære, som postulerte at alle stoffer var kombinasjoner av de fire elementene jord, vann, luft og ild.

Foruten disse fire stofflige elementene eksisterte det ifølge Aristoteles også et åndelig element, eteren, som ble til alkymistenes pneuma og quinta essentia.

Da elementene har et felles substrat, lar de seg ved utveksling av egenskapene omdanne i hverandre. Vann går f.eks. over i luft ved å erstatte kulde med varme.

(Kilde: snl.no)

Annonse

Annonse