Har du brukt mobilen, sett på TV, sendt en e-post, hørt på værmeldingen eller spionert på fiendtlige makter i det siste? Da har du nok brukt de stadig mer uunnværlige satellittene.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Sputnik - en banebrytende basketball."
Mer enn 2 300 satellitter jobber døgnet rundt med å koble telefonsamtaler, sende TV-programmer, overvåke vær, havstrømmer og regnskog, hjelpe folk å kjøre rett vei, sjekke avlinger og spionere på andre land.
Over 5 000 satellitter har blitt sendt opp siden starten på romalderen.
Sabotert oppskytning
Men for 48 år siden var det heller tomt der oppe. USA kunne ha tjuvstartet romkappløpet året før Sputnik med en oppskytning av Jupiter-raketten i 1956, men fjerde trinn var lastet med sand for ikke å gå opp i bane!
“Sabotasjen” skjedde av flere grunner. Det var midt i den kalde krigen og russerne hadde nylig skutt ned spionflyet U2, så mer amerikansk teknologi flyvende over sovjetisk område var lite smart.
Og skulle amerikanerne først sende opp en satellitt burde, det bli gjennom det offisielle Vanguard-prosjektet, mente man.
Blipende basketball
Men det ble det ikke noe av. 4. oktober 1957 sendte russerne opp Sputnik (“følgesvenn”), en 83 kilos kule på størrelse med en basketball som sirklet rundt jorda i tre måneder og blipet morsesignaler. Allerede en måned senere kom Sputnik 2 med hunden Laika ombord.
"Thor 3, Norges andre satellitt."
Amerikanerne svarte med Vanguard-oppskytning desember samme år, men det ble en fiasko. I januar 1958 lyktes de med Explorer 1 som undersøkte magnetfeltet rundt jorda.
18. desember fulgte den første telekommunikasjonssatellitten Score, som kringkastet president Eisenhowers juleønsker fra himmelen.
Norsk satellitt i 1997
På 1960-tallet kom etterhvert de første europeiske land på banen med egne satellitter, men her i nabolaget har det tatt lengre tid. Først i 1986 fikk svenskene sin Viking-satellitt på plass, og Norge fulgte ikke før i 1992 med Thor 1 - og det var bare en omdøpt britisk satellitt kjøpt av Televerket.
Den første offisielle norske utgaven var Telenors fjernsynssatellitt Thor 2 med oppskytning 20. mai 1997. I 1998 fulgte Thor 3, og nå er endelig de første helt norskbygde satellittene rundt hjørnet.
"Studentsatellitten nCube."
Mikrosatellittene nCube 1 og 2 er bygd av studenter fra NTNU, Universitetet for miljø- og biovitenskap og Høgskolen i Narvik. Første oppskytning er planlagt 27. mai fra Baikonur i Kazakhstan, og nCube 2 følger til sommeren.
De to små terningsatellittene skal overvåke skipstrafikk og reinsdyrtrekk.
Overvåkning og data
Overvåkning av områder og aktiviteter på jorda er nemlig noe av det satellitter er best til. Både vær og værvarsling, klima, havstrømmer, forurensing, jordbruk og skogbruk er felter hvor satellitter er til stor hjelp.
En annen stor satellittjobb er telekommunikasjon. Telefon, radio, TV og Internett sendes over satellitter tilbake ned til jorda - praktisk fordi du enkelt kan nå andre kanter av kloden og du kan spre retursignalet over store områder.
Annonse
Ekstra praktisk er det at satellitter i geostasjonær bane kan holde seg svevende over samme punkt på jorda. Den største telesatellitten kan på ett sekund overføre datainnholdet tilsvarende et 20-binds leksikon, der hvert bind inneholder 2 400 000 ord.
Spionering fra rommet
"Spionsatellittbilde fra 2003 av et av Saddam Husseins palasser."
Mindre kjent er kapasiteten til militære satelitter. Spionsatellitter er populære for å skaffe oversikt over fiendeområder, og var et tidlig satsingsområde i satellittalderen.
Det finnes også militære værsatellitter, kommunikasjonssatellitter og lyttesatellitter som snapper opp fiendens kommunikasjon. Og det satellittbaserte navigasjonssystemet GPS er egentlig utviklet for militære formål.
Men det amerikanske “Star Wars”-programmet med satellitter som skyter ned alle innkommende atomraketter har ikke blitt virkelighet - så langt.
