I motsetning til hva man har antatt, kan den italienske fysikeren og astronomen Galileo Galilei i 1613 ha forstått at han hadde oppdaget en ny planet, i følge i en pressemelding fra University of Melbourne.

Sjef for School of Physics ved det australske universitetet, David Jamieson, har gått nøye igjennom de 400 år gamle dagbøkene til smartingen som var først ute med å vende kikkerten opp mot stjernene.

Jamieson mener han nå ha funnet notater som antyder at Galilei i januar 1613 faktisk innså at prikken han så i kikkerten ikke bare var en vanlig stjerne, men planeten vi nå kjenner som Neptun.

- Hvis dette er riktig, ble oppdagelsen egentlig gjort 234 år før den offisielle datoen, sier Jamieson i pressemeldingen.

- Kan ha formet planethypotese

I 1612 og 1613 fokuserte Galilei på Jupiters måner, og noterte observasjonene sine i skrivebøker.

Ut fra det han har notert, kan det også se ut som han har notert posisjonen til en ”svak stjerne” i nærheten, som man i moderne tid har forstått at må ha vært planeten Neptun, i følge pressemeldingen.

28.januar 1613 skal 1600-tallsastronomen i følge Jamieson, også ha notert at det virket som ”stjernen” hadde beveget seg i forhold til en annen stjerne.

Dette kobler den australske forskeren også opp mot at Galileo tidligere samme måned beskrev en mystisk svart prikk, som i ettertid også har vist seg å kunne være Neptun.

- Jeg tror denne svarte prikken kan avsløre at han gikk tilbake i notatene sine der han så Neptun første gang, da den var enda nærmere Jupiter, men at den ikke hadde tiltrukket seg oppmerksomheten hans på grunn av sin stjerneaktige framtoning, sierJamieson i pressemeldingen fra universitetet.

- Galileo kan absolutt ha formet en hypotese om at han hadde sett en ny planet som beveget seg over et område i løpet av Jupiter-observasjonene i januar 1613, legger han til.

-Hadde intellekt til å forstå

- Det at Galileo Galilei skulle ha skjønt at dette var en planet, kan han bare ha gjort hvis de australske forskerne kan påvise i notatene at han har sett objektet to ganger, og at det da har beveget seg fra den ene til den andre gangen.

- Dette er i så fall en type informasjon som ikke var tilgjengelig for noen år siden, sier Bjørn Ragnvald Pettersen.

Han er astronom, og nå professor i geodesi ved Universitetet for miljø og biovitenskap på Ås.

- På Galileis tid hadde man bare kartlagt det som kunne sees med det blotte øye, og verdensoppfatningen var at stjernene var lys på himmelen som holdt fast avstand til hverandre.

De objektene som man fra jorda kunne observere at beveget på seg, kalte man i 1613 planeter eller vandrestjerner.

- Galilei vet i sitt hode at det er i hvert fall fem planeter, og hvis han da i en kikkert ser en svak stjerneliknende greie som endrer posisjon, er det klart han hadde den intellektuelle kraften til å trekke konklusjonen at: Ja ja, kanskje dette kan være en fjerntliggende planet? Sier Pettersen til forskning.no.

Publiserte i tilfelle ikke funnet

Offisielt ble Neptun oppdaget i 1846 av den tyske astronomen Johann Gottfried Galle, men hvis de australske forskerne har rett i at Galilei kan ha skjønt omfanget av observasjonen sin vinterdagen i 1613, kan historien egentlig være annerledes.

- Hvis de australske forskerne har funnet at han hadde tilstrekkelige observasjoner, er det rimelig å spekulere i at han har forstått at det var en planet. Men hvorfor har han i så fall ikke publisert dette? spekulerer Pettersen.

- Kanskje har han ikke vært sikker nok? De nye tankene innen naturvitenskapen brøt litt med kirkens beskrivelse av virkeligheten, som sa at vi er i sentrum av alt, sier han.

- Hvis Galilei forsto at han hadde funnet en planet til med kikkerten, visste han nok også at det ville bli stilt spørsmålet om: ”Hvorfor i huleste har Gud skapt en planet som vi ikke kan se?!” Det var helt annen måte å tenke på i 1613, sier han til forskning.no

Kilde:

Pressemeldingen fra University of Melbourne