«Spektakulært», «uhyggelig» og «overraskende.»

Det er noen av ordene forskere bruker til å beskrive fossilet etter en 110 millioner år gammel dinosaur som har blitt funnet i Canada.

Den 5,5 meter lange dinosauren er en hittil ukjent art, viser en ny studie, som gir arten navnet Borealopelta markmitchelli.

– Det spesielle ved dinosauren er at den er stor og pansret, men likevel kan vi se at den har vært et byttedyr. Det vitner om at den har levd i en tid med noen nokså uhyggelige rovdyr. Mye mer uhyggelige enn dagens rovdyr, sier danske Jakob Vinther, som er seniorforsker ved University of Bristol i England og en av forfatterne bak den nye studien av dinosauren.

Best bevarte dinosaurfunn på flere tiår

Den nyoppdagede dinosauren var planteeter og tilhørte dinosaurfamilien nodosaurer. Den var fullt pansret, med horn nedover ryggen, og forskerne har beregnet at den i sin tid veide omkring 1300 kilo.

Ifølge dinosaurekspert Stephen Brusatte, som ikke har vært en del av den nye studien, utgjør Borealopelta markmitchelli en «fantastisk mulighet» for å studere dinosaurenes liv.

– Den nye dinosauren er et av de mest spektakulære skjelettene som har blitt oppdaget i de siste tiårene. Nesten alle knoklene er der, sammen med litt av bløtvevet som dekket knoklene mens dinosauren var i live. Det er veldig sjeldent at en dinosaur er bevart på denne måten, sier Brusatte, som forsker på dinosaurer ved University of Edinburgh i Skottland.

Siden dinosaurens knokler nylig ble stilt ut ved Royal Tyrrell Museum i Alberta, Canada vakte det også stor oppsikt på grunn av fossilenes usedvanlig gode stand.

Har bevart fargen

Den nye studien bidrar ytterligere til begeistringen for Borealopelta markmitchelli. Blant annet fordi forskerne har kunnet finne bevarte pigmenter – fargekorn – i dinosaurens hud og panser.

– Våre kjemiske analyser viser at den har vært rødbrun i fargen. Men vi kan se at den har vært lysere på undersiden enn på oversiden. Det kaller man motskygge, og det er en måte å kamuflere seg på som vi kjenner fra mange av dagens dyrearter. Det gjelder for eksempel hjort, ekorn og pingvin. Alle er lysere på undersiden fordi det gjør dem vanskeligere å se for rovdyr, forklarer Vinther, som er en av verdens ledende forskere når det gjelder å finne bevarte fargepigmenter i fossiler.

– Det er godt kjent at mange dyr har utviklet motskygge. Det er en evolusjonær fordel for dem. Når dyrene er vanskeligere å se, er det lavere risiko  for at de blir spist, og dermed kan de videreføre genene sine, legger han til.

Konkret bevis for glupske rovdyr

Nettopp motskyggen – altså dinosaurens lyse underside og mørke overside – er ifølge Stephen Brusatte det mest overraskende ved den nyoppdagede dinosauren, fordi det viser at den var et byttedyr.

– Det er ganske utrolig, for denne dinosauren veide over et tonn, og vi ser ikke så store dyr med motskygge i dagens dyreverden. Det forteller oss at de kjøttetende dinosaurene som spiste denne nye dinosauren, antagelig var veldig glupske, forteller Brusatte.

Den nyoppdagede dinosauren havner dermed midt i en større debatt om hvor farlige de kjøttetende dinosaurene egentlig var.

Nylig konkluderte en studie at den mest berømte rovdinosauren – Tyrannosaurus rex – var en nokså sløv type som høyst kunne løpe i 20 kilometer i timen. Andre forskere har anslått at T. rex bare kunne løpe 4,5 kilometer i timen.

– Selv om Tyrannosaurus rex populært er kjent som veldig farlig, er det faktisk mye debatt blant forskere om hvor uhyggelige de egentlig var. Noen mener at de var så langsomme at de kanskje bare var åtseletere. 

– Men funnene våre peker i en annen retning. Fordi dinosauren vår er kamuflert, har vi et av de mest konkrete bevisene for at det i hvert fall fantes rovdyr som kunne nedkjempe enorme, kraftig pansrede planteetere, sier Jakob Vinther.

Han forklarer at man kan se at Borealopelta markmitchelli var en planteeter på utformingen av tenner og kropp. Dessuten har forskerne funnet planterester i magen på den.

Funnet ved en tilfeldighet

Den godt bevarte dinosauren ble funnet ved en tilfeldighet i 2011. Under arbeid ved Suncor Millennium-gruven i Alberta, Canada, oppdaget en gruvearbeider noe usedvanlig ved noen fjellformasjoner.

Han tilkalte det lokale museet, og de forsto raskt over det var snakk om en dinosaur.

Stedet der Borealopelta markmitchelli ble funnet, består i dag mest av tjæresand, men på dinosaurenes tid var det havbunn.

Hvordan den landlevende dinosauren havnet på bunnen av havet, ved ikke forskerne – kanskje døde den på land og ble skylt ut i havet via en elv, eller kanskje svømte den ved et uhell ut på det åpne havet, spekulerer Jakob Vinther.

– Det vi kan se, er i hvert fall at den ble skylt ut i havet og sank til bunns med ryggen nedover. Så den lå på hodet og sank ganske raskt ned i mudderet. Vi kan se at den var intakt da den sank ned, for alle bløtdeler var til stede da den ble begravet, forklarer Vinther.

Dinosauren «ga fra seg en enorm fis»

I tiden etter at dinosauren ble begravet i havbunnen, begynte gasser og væsker i dyrets mage å hope seg opp, og til slutt ble de frigitt – omtrent som strandede hvaler som råtner og eksploderer.

– Vi kan se på sedimentene omkring dyret akkurat hvor gass og væsker sprutet ut. Det skjedde omkring hoften, der dyrets kloakk satt. Det ble presset ut i sedimentene som en fontene, sier Vinther.

Med andre ord ble dinosauren tømt for sine gasser og væsker via åpningen i baken – som en gigantisk promp fylt med innhold fra magen.

– Det er veldig sjeldent vi kan få så detaljerte opplysninger om hvordan en dinosaur endte sine dager, påpeker Vinther.

Derfor er dinosauren godt bevart

Men hvorfor har alle disse opplysningene egentlig blitt bevart hos nettopp Borealopelta markmitchelli?

Ifølge Vinther er det to årsaker:

1. Havbunnen der dinosauren sank ned, var myk, slik at den omsluttet dyret. Det intakte dyret ble altså raskt begravet, og i mudderet var det ikke noe oksygen. Det innebar at dyret gikk veldig langsomt i forråtnelse. Samtidig ble pigmenter (fargekorn) bevart fordi de er veldig motstandsdyktige når det ikke er noe oksygen til stede.
2. Rundt dinosauren ble det dannet mineraler – et fenomen kjent som konkresjon. – Det innebar at dinosauren ble kapslet inn av mineraler. Det ble nærmest dannet en sarkofag rundt den, forklarer Vinther.

Resultatet er at dyret i dag – 110 millioner etter sin død – kan gi oss mye informasjon om den fjerne fortiden. Caleb Brown, hovedforskeren bak den nye studien, formulerer det slik i en pressemelding:

– Den vil gå over i vitenskapshistorien som en av de vakreste og best bevart dinosaurene – dinosaurenes Mona Lisa, sier Brown, som er forsker ved the Royal Tyrrell Museum i Canada.

Referanse:

C.M. Brown mfl: «An Exceptionally Preserved Three-Dimensional Armored Dinosaur Reveals Insights into Coloration and Cretaceous Predator-Prey Dynamics», Current Biology (2017), doi: http://dx.doi.org/10.1016/j.cub. 2017.06.071

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.