De fleste av oss ble kanskje smittet med koronavirus lenge før den nåværende pandemien spredte seg i verden.

Men da er det ikke snakk om viruset kalt SARS-CoV-2, koronaviruset som forårsaker sykdommen covid-19. I lang tid har minst fire andre koronavirus sirkulert blant menneskeheten, og disse virusene deler mange av egenskapene til den mer kjente, nye varianten.

Alle koronavirusene har tatt steget over fra dyr til mennesker, og begynt å smitte mellom mennesker på et eller annet tidspunkt. Virusene smitter også lett fra person til person.

Disse fire, kjente koronavirusene er blant de mange andre forkjølelsesvirusene som sirkulerer blant folk. Rundt 30 prosent av alle forkjølelser i verden blir forårsaket av disse koronavirusene, og du kan gå mer i dybden om disse virusene i denne forskning.no-saken fra 2020.

Ett av disse virusene kan til og med ha forårsaket en pandemi for mer enn 100 år siden, selv om dette er usikkert.

Men kunnskap om hvordan disse virusene kan kanskje si noe om hvordan den nåværende koronapandemien kan utvikle seg mange år inn i framtiden.

Og ifølge en studie i tidsskiftet Science, kan SARS-CoV-2 kanskje være på vei mot det samme. Et sirkulerende virus som stort sett ikke har noen større konsekvenser enn en vanlig forkjølelse.

Forsker og immunolog Gunnveig Grødeland har sett på forskningen, og hun tror også at dette er en realistisk framtid for viruset bak covid-19.

– Men det er veldig vanskelig å si noe om hvor lang tid det kommer til å ta. Det kan ta et sted mellom ti og hundre år, selv om jeg tror det er nærmere ti, sier Grødeland til forskning.no.

Men hvorfor skjer denne endringen? Hva er det som driver viruset til å bli mer ufarlig for mennesker? Dette spørsmålet skal vi komme tilbake til.

Nesten alle smittes

Forskerne bak den nye studien har laget en modell som prøver å beregne hvordan koronavirus oppfører seg i befolkningen, basert på kunnskap om de kjente koronavirusene.

Dette kan kanskje brukes til å si noe om hvordan den nåværende koronapandemien vil utvikle seg på lang sikt, men også hvordan nye, til nå ukjente koronavirustyper kan oppføre seg i befolkningen.

Forskningen er blant annet basert på målinger av hva slags immunitet folk har mot disse fire, sirkulerende koronavirusene, og hvor lenge den varer. Forskernes hypotese går ut på å at immuniteten er ganske lik for alle disse variantene, og målingene tyder på at nesten alle har blitt smittet med dem på ett eller annet tidspunkt.

De fleste blir smittet når de er mellom 3 og 5 år, og nesten alle har vært smittet når de er 15 år gamle.

Selve immuniteten mot å bli smittet av viruset varer ikke så lenge, så folk kan bli smittet igjen, men da har kroppen bedre beskyttelse mot koronavirusene. Dette fører dermed til mindre alvorlig sykdom, med kortere forløp og mindre alvorlige infeksjoner.

SARS-CoV-2 er et nytt virus, og ingen voksne i dag har blitt utsatt for dette viruset da de var barn. Derfor er det ingen som har noe beskyttelse mot akkurat dette viruset i utgangspunktet. Men barn blir svært sjeldent alvorlig syke av disse andre, sirkulerende koronavirusene. Dette gjelder også generelt for covid-19.

Dette kan si noe om hvordan sykdommen vil utvikle seg i framtiden, mener forskerne.

Vaksinering av barn?

Hvis det er veldig lav risiko for at barn blir alvorlig syke, betyr det også at de kan opparbeide seg immunitet og beskyttelse mot viruset, hvis de blir smittet mens de er små.

Dette gjør også at samfunnet kanskje ikke trenger å vaksinere folk mot covid-19 når beskyttelsen har kommet til et visst punkt.

Men nå er det nødvendig med vaksiner, og det kan være nødvendig en stund framover. Per i dag er det ikke anbefalt at barn under 18 år tar vaksinen, ifølge helsenorge.no.

– Det er ingenting her som svekker vaksinasjonsprogrammet i Norge og verden nå. Når man ser framover er det mulig at dette viruset vil bli så trygt at det ikke er nødvendig med vaksiner, sier Grødeland til forskning.no.

Dette er en sammensatt og komplisert prosess, og Grødeland forteller at det handler om både bedre beskyttelse i befolkningen over tid, så sykdommen blir mindre alvorlig, men også nye mutasjoner i viruset som oppstår hele tiden.

Når viruset kopierer seg selv under en infeksjon, er det alltid en sjanse for at det skjer kopieringsfeil. Disse feilene kan gi opphav til nye egenskaper, noen nyttige eller unyttige for viruset.

– Det finnes tusenvis av varianter av SARS-CoV-2, og disse mutasjonene oppstår helt tilfeldig. Noen sprer seg lettere, men vi vet ikke om for eksempel mutasjonen fra Storbritannia vil dominere.

– Det kan godt være en annen variant som vil dominere til slutt.

Gunnveig Grødeland forteller at virus som sprer seg lett, ofte vil endre seg slik at det også fører til lite alvorlig sykdom etter hvert. For viruset er det også gunstig å kunne spre seg uhindret i en stor gruppe mennesker, og derfor vil virus med disse egenskapene få en liten evolusjonsmessig fordel over andre virus, og dermed dominere, ifølge Grødeland.

De kan fortsette å spre seg uhindret, og disse fire andre koronavirusene har spredt seg over hele verden uten at de lager mye trøbbel.

Men det nye koronaviruset var det ingen immunforsvar som hadde møtt før 2019.

Mystisk dødelighet

Grødeland forteller covid-19 også har en spesiell egenskap som det enda ikke er noen god forklaring på: Nemlig at eldre aldersgrupper er spesielt utsatt for alvorlig sykdom.

Ifølge denne studien fra 2020 er svært lav dødelighet for barn, på rundt 0,002 prosent for tiåringer. Denne stiger jevnt oppover, og for 55-åringer er den på 0,4 prosent. Men for 75-åringer er det snakk om at 4,6 prosent av alle som får sykdommen dør. Dette stiger til 15 prosent for 85-åringer.

– Det er kjent at eldre har et svekket immunforsvar, og immunforsvaret mister noe av effektiviteten.

– Men jeg synes det er overraskende at eldre har så mye større risiko, det har vi ikke noen god forklaring på enda.

Grødeland forteller at det er store forskjeller i immunforsvaret hos barn og voksne, og at det er fortsatt er mye ukjent her.

Selv om både covid-19 og de andre sirkulerende koronavirusene svært sjeldent forårsaker alvorlig sykdom hos barn, er det eksempler på koronavirus som gjør nettopp det.

MERS

Middle Eastern Respiratory Syndrome (MERS) forårsakes av et koronavirus som sannsynligvis tok steget fra kameler til mennesker. Sykdommen brøt ut for første gang i 2012, og har ført til 2500 rapporterte sykdomstilfeller.

Dødeligheten ligger på rundt 35 prosent, ifølge WHO. Utbruddene har blitt stoppet, og sykdommen har brutt ut i blant annet Saudi-Arabia og Sør-Korea.

Forskerne bak den nye Science-artikkelen peker på at MERS kan føre til alvorlig sykdom hos barn, og hvis et MERS-lignende koronavirus skulle bryte ut, kan det være nødvendig med framtidige vaksinasjoner rettet mot barn.

Men foreløpig er det altså et åpent spørsmål hva slags type langvarig beskyttelse de nye vaksinene mot covid-19 vil gi, og hvordan viruset vil utvikle seg i tiden framover.

Referanse:

Lavine mfl: Immunological characteristics govern the transition of COVID-19 to endemicity. Science, 2021. DOI: 10.1126/science.abe6522. Sammendrag.

KORONAVIRUSET

Her finner du alle sakene på forskning.no om koronaviruset SARS-CoV-2.