Utbruddet av koronaviruset startet i Kina i desember 2019. Et nytt virus hadde tatt steget over fra dyr, og kunne begynne å smitte fra menneske til menneske.

Det nye viruset har fått navnet SARS-CoV-2, og de fleste av oss er godt kjent med konsekvensene viruset har fått for samfunnene rundt oss.

Men det er langt fra det første koronaviruset som har tatt steget fra dyr til mennesker. De mest kjente eksemplene er SARS og MERS, to alvorlige sykdommer forårsaket av forskjellige koronavirus.

Koronavirusene som forårsaket disse sykdommene er tilsynelatende borte eller under kontroll hos mennesker , men det er minst fire andre kjente koronavirus som finnes i mennesker spredt over hele verden - virus som sannsynligvis smitter fra person til person.

Korona-forkjølelse

Flere av disse virusene har vært kjent siden 1960-tallet, og de er blant de mange forskjellige virusene som kan gi mennesker helt vanlig forkjølelse, med rennende nese, sår hals og hoste.

– Disse virusene forandrer seg ofte, og en vaksine ville ikke kunne brukes over mange år, sier Ørjan Olsvik til forskning.no. Han er professor i medisinsk mikobiologi ved Universitetet i Tromsø.

– Dessuten er alvorlig sykelighet og død meget lav for friske mennesker.

Det blir anslått at forskjellige koronavirus er ansvarlig for rundt 20 prosent av alle forkjølelsesinfeksjoner som menneskeheten går gjennom hvert år. Og disse virusene har mye til felles med de andre koronavirusene.

Alle er zoonoser, og har på ett eller annet tidspunkt blitt overført fra dyr til mennesker, noen har for eksempel vært innom kyr før de kom til mennesker, ifølge en studie om de kjente koronavirusene publisert i tidsskriftet Advances in Virus Research i 2018.

Virusene har ikke fått navn som fester seg lett i hukommelsen. De heter for eksempel HCov-NL63 eller HCov-OC43.

Flere av virusene har sannsynligvis opphav hos flaggermus, som også gjelder SARS, MERS og det nye koronaviruset. Disse virusene har også vært innom andre vertsdyr før de har kunnet smitte mennesker.

Men er det slik at disse andre, relativt ufarlige koronavirusene var farligere for oss da de først tok steget over til mennesker?

Dette er stort sett et ubesvart spørsmål, men et av de gamle koronavirusene kan ha vært med på å ha forårsake en pandemi som herjet i Europa rundt 1889. Dette skal vi komme tilbake til.

Flere eksempler

Det er minst 219 kjente virustyper som kan smitte mennesker, og mange av disse er zoonoser og kan smitte mellom andre dyr og mennesker.

– Er det sånn at mange av disse virusene som er med oss hele tiden var farligere for mennesker da de først begynte å smitte oss?

– Det er et godt spørsmål, og for mange av de vil det være tilfelle, sier Gunnveig Grødeland til forskning.no. Hun er forsker ved avdeling for immunologi ved Universitetet i Oslo.

– Det er typisk gjennom historien at det kommer nye virus fra dyreriket, som har ganske høy sykdomsforekomst. Hvis de etablerer seg i befolkningen, vil de gå over til å være mindre farlige, sier Grødeland.

Denne effekten henger både sammen med endringer i selve viruset, men også grunnlaget i immunforsvaret i befolkningen. Hun bruker influensa som et eksempel.

– Flere av de influensatypene som går igjen hos oss har vært pandemier og noen har vært mye farligere. H1N1 [red.anm. type influensavirus] forårsaket spanskesyken og er nå en vanlig sesonginfluensa hos oss.

En annen sesonginfluensa-variant som vi har nå, H3N2, blir også knyttet til store utbrudd på slutten 1960-tallet i Hong Kong, ifølge Centers for Disease Control (CDC)

Sesongbasert sykdom?

Influensa har altså etablert seg som en sesongbasert sykdom, og hvert år blir det utviklet vaksiner som skal holde tritt med nye endringer i viruset.

– I Asia er det en så stor befolkning at det er kontinuerlig sirkulerende influensasesonger.

Når en influensatype har gått en runde i befolkningen, er den såpass endret at de samme folkene kan smittes igjen, selv om de hadde utviklet immunbeskyttelse mot den forrige varianten, forklarer Grødeland.

Dette henger sammen med hvor fort influensaviruset endrer seg, den såkalte mutasjonsraten. Disse variantene kommer dermed til andre deler av verden, og nye vaksiner må hele tiden lages for å beskytte mot nye varianter.

Det er fortsatt mye ukjent med koronaviruset som sprer seg i verden nå, men det trenger hele tiden nye mennesker å smitte hvis det skal bli i befolkningen.

Akkurat hva slags type immunitet som folk får mot det nye koronaviruset er foreløpig uvisst. Det er sannsynlig at folk blir immun mot sykdommen rett etter at de har hatt infeksjonen, men foreløpig er det ikke kjent hvor lenge denne immuniteten varer, ifølge det amerikanske smittevernssenteret CDC.

Det nye koronaviruset må også endre seg raskt nok for å kunne kontinuerlig smitte folk som har en viss immunitet. Grødeland forteller at koronavirus generelt endrer seg saktere enn disse influensavirusene.

– Men det er langt fra utenkelig at dette blir et av de mest vanlige forkjølelsesvirusene etter hvert.

Tidligere koronapandemi?

Det er også mye ukjent med koronavirusene som allerede finnes i befolkningen.

Før SARS kom i 2002, ble menneskelig koronavirus beskrevet som en neglisjert del av medisinfeltet i denne studien om koronaviruset HCov-OC43 fra 2005, publisert i Journal of Virology.

I den samme studien spekulerer forskerne om dette viruset kan ha vært årsaken til en alvorlig pandemi rundt 1890. Den ble kalt den Russiske epidemien, og den brøt ut i 1889. Den skal ha tatt rundt en million liv i blant annet Russland, nåtidens Tyskland, Frankrike, Storbritannia og USA , ifølge denne PNAS-studien fra 2010.

Forskerne bak studien på koronaviruset HCov-OC43 har gjort en beregning på når viruset kunne begynne å smitte fra dyr til mennesker og spre seg mellom mennesker, og de kommer fram til at det skjedde rundt 1890.

Forskerne hevder også at sykdommen hadde flere nevrologiske symptomer enn typiske influensaepidemier, og at HCov-OC43 kan gå inn i nervesystemet. En historisk studie om denne epidemien fra 2013, publisert i tidsskriftet Medical science monitor, beskriver symptomer som høy feber, smerter i kroppen, utslett i ansiktet og oppsvulmede hender.

Samtidig er forskerne klare på at dette er kun spekulasjoner. Andre studier har knyttet denne pandemien til influensaviruset H3N2, men det har aldri blitt etablert hvilket eller hvilke virus som sto bak pandemien.

Nå er altså HCov-OC43 et av forkjølelsesvirusene som sirkulerer i befolkningen.

Mye ukjent

Professor i medisinsk mikobiologi ved Universitetet i Tromsø. Ørjan Olsvik, sier at vi ikke vet hvordan det nye koronaviruset vil utvikle seg, og mye avhenger av hva slags immunitet som folk utvikler.

– Dette er et nytt virus, så vi vet ikke hvor lenge immuniteten vil vare. Det vet vi ikke før om noen år, derfor blir det også vanskelig å spekulere, sier han til forskning.no.

Hvis folk får langvarig immunitet, kan viruset rett og slett bare stoppe opp og ikke bli spredt videre, mener Olsvik.

– For eksempel SARS forsvant komplett, sier Olsvik.

– Det kan henge sammen med antistoffer i befolkningen. Vi hadde aldri en vaksine.

Totalt vet man om rundt 8000 mennesker i flere land som ble smittet av SARS i utbruddet i 2002-2004, og 774 mennesker døde. Det ga en dødelighet på nesten 10 prosent.

Studier av antistoffer hos folksom hadde blitt friske av SARS, blant annet denne 2007-studien i tidsskriftet Emerging infectious diseases, antydet at de var immune mot sykdommen i gjennomsnittlig to år etterpå.

Generelt sett forteller Olsvik at de mest dominante virusene ikke vil ta livet av verten.

– Hvis det er forskjellige varianter av et virus, så vil varianten som holder verten i live vinne.

Da kan det lettere spre seg videre og lage nye virus. Virus er pakker med genetisk materiale, som bruker celler i vertskroppen til å lage nye virus, og dette er virusets eneste funksjon, forteller Olsvik.

– Et virus som er for aggressivt. det forsvinner. Ebola er et eksempel på dette.

Ebola-utbruddet i Vest-Afrika mellom 2013 og 2016 hadde en dødelighet på rundt 40 prosent.

– Vi var redd for at utbruddet ville ta livet av millioner av mennesker, men det drepte 11 000.

Covid-19-pandemien tok livet av 11 000 i bare Italia fra viruset kom til landet i slutten av januar fram til slutten av mars 2020.

FHI regner med at covid-19 totalt sett har en dødelighet som ligger godt under 1 prosent.

KORONAVIRUSET

Her finner du alle sakene på forskning.no om koronaviruset SARS-CoV-2.