En ny studie har vist at danske gjess er smittet med samme type virus som plager gjess i Nord-Amerika. (Foto: Anders Fick Thomsen)
Dødelig virus funnet i danske gjess
Et virus som rammer villgjess i Nord-Amerika, er nå oppdaget i Danmark. Et lignende virus har tidligere blitt knyttet til tre dødsfall blant mennesker, men forskere mener det ikke er noen umiddelbar fare.
LiseBrixjournalist i videnskab.dk
Publisert
Fakta
Bornavirus er en gruppe av mange forskjellige virus som rammer både hester, sauer, katter, kyr, fugler og gnagere.
Mennesker kan også være bærere av bornavirus, men det er omdiskutert om det kan gi symptomer – noen forskere tror det kan bidra til visse psykiske lidelser, for eksempel schizofreni.
I Nord-Amerika og Canada er en spesiell type av bornavirus – «aquatic bird bornavirus 1» – vanlig blant villgjess. I en ny studie er samme type virus funnet blant danske villgjess.
Verken i Europa eller Nord-Amerika er sykdommen funnet blant tamgjess.
Den har aldri ført til sykdom blant mennesker, og forskere understreker at man fortsatt trygt kan spise gjess.
Kilder: Mads Bertelsen, Anders Fick Thomsen, European Centre for Disease Prevention and Control
Oppsvulmede mager, forstoppelse og død: Opp mot halvparten av alle villgjess i Nord-Amerika kan være rammet av viruset aquatic bird bornavirus 1. Nå har forskere oppdaget viruset blant villgjess i Danmark.
– Det er første gang viruset har blitt funnet blant gjess i Europa, og vi er bekymret for at det kan spre seg, sier Mads Bertelsen, som er dyrlege i Zoologisk Have i København og en av forskerne bak den nye studien.
Forskningen er publisert i tidsskriftet Emerging Infectious Diseases, og viser at både grågjess, hvitkinngås og kortnebbgås er rammet.
Virus funnet i gåsehoder
Studien er utført i samarbeid med jegere som har levert inn hodet på gjess de har skutt til forskerne. I alt mottok forskerne 333 hoder, og de fant viruset i 7 av hodene.
– Vi vet ikke hvordan viruset har kommet til Europa. En mulighet kan være at smitten har skjedd på Grønland, fordi noen gjess fra Canada drar dit, sammen med europeiske gjess, sier Anders Fick Thomsen, som undersøkte gåsehodene som en del av studiene i veterinærmedisin ved Københavns Universitet.
Ideen om forskningen oppsto fordi dyrlege Mads Bertelsen bodde og arbeidet med villgjess i Canada i perioden 2000–2003.
– I den perioden begynte vi å se gjess som var forstoppede og døde. Når vi obduserte dem, kunne vi ikke forstå hvorfor. Senere fant en av kollegene mine ut at det var på grunn av viruset. I noen områder i Canada – spesielt omkring Toronto – er det et stort problem, men ingen hadde undersøkt om det fantes i Europa, sier Bertelsen, som er forsker ved institutt for veterinær sykdomsbiologi ved Københavns Universitet.
Spiser til de dør
Mellom 10 og 50 prosent av alle nordamerikanske gjess er i dag rammet av aquatic bird bornavirus 1. Noen fugler har ingen symptomer, mens andre blir alvorlig syke og dør.
– De blir tynne, men når man obduserer dem, er de oppsvulmet av fôr i spiserør og mage. Magen virker rett og slett ikke, sier Mads Bertelsen.
Han forklarer at viruset setter seg i nerver som styrer magen. Fugler har en muskelmage – kråsen – som «tygger» maten.
Forskerne har i samarbeid med danske jegere fått tak i 333 gåsehoder skutt rundt omkring i Danmark. Sju av dem hadde virus. (Foto: Anders Fick Thomsen)
– Gjessene har ikke tenner, men i stedet ligger det steiner nede i muskelmagen som kverner maten. Men hvis nervene som styrer muskelmagen, blir ødelagt, kan de ikke lenger tygge og fordøye maten. Likevel fortsetter de å spise helt til magen bli tilstoppet, forteller Bertelsen.
Han håper danske myndigheter vil overvåke utbredelsen av sykdommen.
Ikke noe problem å spise gås
– Det er ingenting som tyder på at mennesker kan bli syke av å bli bitt av syke fugler, eller av å spise dem, sier lege og virusforsker Anders Fomsgaard, som er professor ved Syddansk Universitet og Statens Serum-institutt.
De samme forteller forskerne som står bak studien.
Annonse
– Inntil videre er det ikke noe som tyder på at viruset kan smitte fra gjess til mennesker. Virus smitter sjelden på tvers av dyrefamilier. Det er typisk pattedyr som smitter pattedyr og fugler som smitter fugler, sier Anders Fick Thomsen, som nå arbeider som dyrlege ved Aarhus Universitet.
Smittet av ekorn
Anders Fick Thomsen forteller om en sak hvor en annen type bornavirus, som smitter ekorn, førte til tre dødsfall blant tyske ekornoppdrettere.
De tre døde av hjernebetennelse, og trolig ble de smittet av ekornene, ifølge en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet New England Journal of Medicine.
– Det var første gang det er dokumentert at et bornavirus rammet et menneske. Men den typen virus som ble funnet i ekorn, er av en annen type enn den som ble funnet i gjessene, understreker Thomsen.
Anders Fomsgaard skriver i en e-post at man ikke skal være bekymret for å spise gjess (eller ekorn).
Andre dyr får også bornavirus
Forskjellige typer av bornavirus kan ramme mange andre dyr, som sauer, katter, kuer, hester, gnagere, krypdyr og andre fugletyper.
Men hvis bornavirus er så vanlig, er det noe problem at danske villgjess er rammet?
– Det er ikke så ofte at et virus flytter seg fra ett kontinent til et annet. Derfor synes vi det er en viktig oppdagelse, sier Mads Bertelsen.
Den nye undersøkelsen er utført i samarbeid med DTUs Veterinærinstitut, Københavns Universitet og Zoologisk Have.
Referanser:
Annonse
Anders F. Thomsen m.fl: Aquatic Bird Bornavirus 1 in Wild Geese, Denmark. Emerging Infectious Diseases, desember 2015. DOI: 10.3201/eid2112.150650. Sammendrag.
Bernd Hoffmann m.fl: A Variegated Squirrel Bornavirus Associated with Fatal Human Encephalitis. New England Journal of Medicine, juli 2015. DOI: 10.1056/NEJMoa1415627. Sammendrag.
