Viruset spredte seg til over 70 gårder i de tre landene, ifølge tidsskriftet Science. Også kuer er blitt syke og har dødd av bluetounge i dette utbruddet, noe som hører til sjeldenhetene.

Store drøvtyggere opplever vanligvis ikke kliniske symptomer, selv om de er det viktigste reservoaret for virussmitten. Dødeligheten i de fleste utbrudd er lav, men kan være så høy som 70 prosent.

Sikkerhetstiltak

Som følge av det overraskende utbruddet har tyske, nederlandske og belgiske myndigheter innført sikkerhetstiltak som innebærer opprettelse av risikosoner og observasjonssoner, i en radius av til sammen 150 kilometer rundt smittede dyrehold.

Det opplyser Veterinærinstituttet i Oslo.

Hva så med eventuell overføring av smitte til dyr i Norge? At bluetongue-virus på kort sikt skal kunne introduseres til Norge og smitte husdyr, vurderes som usannsynlig av Veterinærinstituttet.

Men samtidig påpeker instituttet at man på litt lengre sikt ikke kan utelukke at vi også her i landet vil kunne oppleve utbrudd av bluetongue.

Sykdommen smitter ikke til mennesker.

Feber, hevelser og sikling

Bluetongue er en sykdom som overføres av virusbærende insekt. Visse arter av blodsugende sviknott innen slekten Culicoides er kjent for å overføre viruset i Europa, da normalt i de sørligere, varmere områdene.

Særlig sauer, men også andre drøvtyggere, rammes av sykdommen. Symptomene kan variere, og er alvorligst hos sauer.

I tillegg til feber ses røde og hovne slimhinner i munn og nese, samt hevelse omkring nese, ører og noen ganger hele hodet. Senere dannes sår rundt nese, i munn og i klauvrand, opplyser Veterinærinstituttet.

Sikling og neseflod er også vanlige symptomer.

Faktorer som øker smitterisiko

Bluetongue har de siste årene fått stor oppmerksomhet i Europa, på grunn av spredning til flere søreuropeiske land langs Middelhavet. Virussykdommen medfører handelshindringer, og får dermed store økonomiske konsekvenser, skriver instituttet.

Inntil august i år var ikke bluetongue påvist i Nord-Europa. Hvordan viruset har kommet så langt nord er foreløpig en gåte.

For Norges del vil risikoen for smitte øke, dersom virusbærende insekter overlever stadig lenger nord i den kalde årstiden, og hvis Nord-Europa skulle oppleve gjentatte bluetongue-utbrudd i fremtiden.

Risikoen vil også, ifølge Veterinærstituttet, øke ved import av drøvtyggere fra risikoområder.

Uvisst også etter analyse

Resultatene av en genetisk analyse som ble offentliggjort nylig, ga ikke noe svar på hvordan viruset har klart reisen nordover.

Analysen viste at den varianten av viruset som har rammet dyr i Tyskland, Belgia og Nederland, ikke stammer fra Sør-Europa, slik forskerne mistenkte.

Undersøkelsene har derimot avdekket at denne varianten av Bluetounge-viruset (serotype 8) nesten sikkert hadde sin opprinnelse i Afrika, skriver tidsskriftet Science.

Men hvordan kunne viruset havne i Nord-Europa, når det er en variant som tidligere er kjent kun på andre kontinent - blant annet i deler av Afrika, sør for Sahara, Asia og i Sør-Amerika?

En haiker?

- Det er nesten ingen trafikk av drøvtyggere mellom Afrika og Europa, påpeker epidemiolog Aline de Koeijer ved Central Institute for Animal Disease Control (CIDC) i Lelystad, Nederland overfor Science.

En mulig forklaring, foreslår de Koeijer, kan være at et dyr importert til en zoologisk hage har vært infisert med viruset. En annen mulighet er at et insekt har “haiket” med et fly, noe som fra tid til annen inntreffer med malariabærende mygg.

Da måtte i insektet i så fall ha kommet seg videre til en gård fra flyplassen. Men altså; enn så lenge står virusets entré på nordeuropeisk grunn frem som et aldri så lite mysterium for ekspertene.

Les mer:

Science: Bluetongue Outbreak Has African Roots.

Veterinærinstituttet: Bluetongue påvist også i Tyskland.